Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Innlegg på forskersamling på Oscarsborg
Forfattere
Morten Walløe Tvedt Magnus Finckenhagen Nina Hovden SætherSammendrag
Patenter ble etablert for å beskytte tekniske oppfinnelser og lenge ble det antatt at patenter på husdyravl var utenkelig. Patenter øker imidlertid i aktualitet for husdyravl etterhvert som bioteknologiske prosesser eller medtoder utvikles og tas i bruk i kommersiell avl.Prosesspatenter beskytter både prosessen og produktet. Dette er uproblematisk så lenge produktene ikke produserer nye avkom, for når så skjer, må en ta stilling til om beskyttelsen skal gjelde i flere generasjoner og om avkommet må være identisk eller avvikende i forhold til opphavet. Dette er det opp til nasjonale domstoler å avgjøre, men de må følge retningslinjer som er gitt i bl a TRIPS-avtalen og EUs biotekpatentdirektiv. De norske avlsmiljøene utfordres til å komme på banen slik at unntak og spesialordninger etableres der det er mulig og hensiktsmessig.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nye resultater angående frøoverføring og stammer av viruset fra EU-prosjektet Pepeira.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad Steen Lykke Nielsen Inge Hanssen Dimitrinka Hristova Ana Maria Nazaré Pereira Henryk Pospieszny Maja Ravnikar Laura Tomasolli Rick Mumford Christina Varveri René van der VlugtSammendrag
Pepinomosaikkvirus (Pepino mosaic virus, PepMV, slekt Potexvirus), er listet på EPPO’s “alert list” og blir vurdert som karantenevirus i flere europeiske land. Det har vært usikkerhet om hva som er viktige spredningsveier for dette viruset, og forskjellige land har praktisert ulikt med hensyn på forholdsregler og bekjempelsesstrategier.
Sammendrag
In the Nordic strawberry industry only single-cropping cultivars are used. Several everbearing cultivars have been tried, but neither yield nor quality has been satisfactory. In 2005, new everbearing cultivars were collected and an experiment was established in a polyethylene tunnel. Yield and runnering capacity were recorded in two seasons. The cultivars were the English 'Flamenco' and 'Everest', the Dutch 'Elan' and the Norwegian 'Rita', 'Rondo', 'Ridder' and 'Rosa'. Plug plants were planted in double rows on low ridges mulched with plastic at a plant density equivalent to 50,000 plants per ha. A block design with 20 plants per plot and four replicates was used. The field was harvested two to three times a week during the whole season from June until the beginning of October in both years. Berry size was recorded at all harvests while taste and general performance were evaluated using a scale 1-9. In the first year, the everbearing cultivars had significantly higher yield than the single-cropping cultivars due to more inflorescences, but this was levelled out the second year. While the cropping season of the single-cropping cultivars is only about four weeks, the everbearing cultivars were picked from late June until beginning of October, in both years. The highest yields were obtained by 'Everest' (729 and 844 g) followed by 'Rita' and 'Ridder'. The cultivars 'Elan' and 'Rondo' scored highest both in taste and general performance. 'Everest' also performed well, but flavour was not acceptable.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
The performance of 26 different cherry rootstocks (‘Hexaploid Colt"," Damil", ‘Tabel® Edabriz", ‘Gisela® (Gi) 3", ‘4", ‘5", ‘6", ‘7", ‘11", ‘Giessen (GI) 107/1", ‘148/13", ‘154/7" , ‘195/20", ‘318/17", ‘497/8", ‘523/02", ‘Weiroot (W) 10", ‘53", ‘158", ‘Maxma 14", ‘Maxma 60", ‘Maxma 97", ‘PHL-A", ‘PHL-B", ‘Piku®1"and ‘Piku® 3"), compared with ‘Colt" as a standard, for the cultivar ‘Lapins" (Prunus avium L), was assessed in a field trial in western Norway at 60° North. Trees, one-year-old whips, were planted in spring 1999; at 2.0 x 4.5 m spacing and trained to central leader as free spindle. Tree vigour, yield, fruit size, fruit quality and yield efficiency were evaluated for eight subsequent years. Tree sizes were significantly affected by the rootstocks after eight years growth. ‘Tabel®Edabriz", ‘Gi 3" and ‘Gi 4" produced the smallest and ‘Piku®3", ‘Colt"," Damil" and ‘Maxma 60" the largest trees as measured by trunk cross-sectional area (TCSA). The most vigourus rootstock had five times larger TCSA than the dwarfest rootstocks. ‘Piku®1" was the most productive rootstock for this cultivar with highest cumulative yield followed by ‘Colt", ‘Piku®3" and ‘Gi 523/02". Average yield per tree and per year during the first seven cropping years was 12 kg for ‘Piku®1". ‘Piku®1" and ‘Gi 5" induced early bearing. Trees on ‘Gi 5" and ‘Gi 6"were the most yield efficient. Fruit size became significantly affected by the different rootstocks. In average for the different cropping years many of the Gi number selections, ‘Colt", ‘Damil" and ‘Piku®1"all had a average fruit weight larger than 10 g per fruit. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in an average of 17.5 %. It was not influenced by crop load and did not differ much between trees on the various rootstocks. In conclusion, for high density production systems the most productive semi-vigorous rootstocks were ‘Colt"," Piku®3" and ‘Damil" and the semi-dwarf Piku®1", ‘Gi 5" and "Gi 6".
Forfattere
Annelene Pengerud Line Tau Strand Daniel P. Rasse Karin Knoth de ZarrukSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.