Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Året 2008 ble et marihøneår for Bioforsk Plantehelse på Ås. Etter at harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) dukket opp i en studie av blindpassasjerer på importerte tujaplanter i 2006, har vi nå funnet bevis for at arten har overvintret og etablert seg i Norge.

Sammendrag

Overvåkning av pærebrann og feltregistrering av vertplanter for denne plantesykdommen ble i sesongen 2008 gjennomført med mobiltelefon med GPS. En ny spesialutviklet programvare for mobiltelefon, SMILEX, ble benyttet sammen med en digital karttjener, GeoServer, hos Bioforsk, til å overføre registreringene via standarden web feature service transaction (WFS-T). Registreringer foretatt i felt er umiddelbart tilgjenglige for visning i kartklienter som støtter en av standardene WMS, WFS eller KML.

Sammendrag

Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.

Sammendrag

Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.

Sammendrag

This paper presents Norwegian studies of earthworms (density, biomass, burrows density, species, juvenile to adult ratios) in arable soil in Norway conducted during the last 20 years. The effects of crop rotations, fertilization, soil tillage and compaction on earthworms are presented, based on various field experiments. Geophagous (soil eating) species such as Aporrectodea caliginosa and A. rosea dominate the earthworm fauna in Norwegian arable soil. Lumbricus terrestris is also present; in our studies even frequently found in an all-arable crop rotation with annual ploughing. In southern Norway, L. rubellus, and A. longa are commonly found. Earthworm density, recorded in autumn varied between 30 and 350 individuals m-2 in different studies, with the lowest values found in conventional all arable farming systems. One year of ley in the crop rotation increased earthworm burrow density, earthworm density and biomass. Even short-term leys for green manure had a positive effect, likely due to high clover content. Application of animal manure increased earthworm density and biomass. Because geophagous species prefer the upper soil layer, shallow ploughing (15 cm depth) was expected to be detrimental. However, the earthworm density and biomass was not lower with shallow as compared to deep ploughing (25 cm depth). With earthworm densities such as those found in farming systems with ley and animal manure, an estimated amount of 221 tonne of topsoil per hectare passes through the earthworm digestion system within one year. Field-collected geophagous earthworm casts had considerably higher concentrations of plant nutrients than bulk soil (28% higher concentration of Tot-N, 36-53% for PAL, 40%-59% for KAL). Earthworm casts are significant natural sources of plant nutrients, also in soils with high dominance of geophagous earthworm species.

Sammendrag

Bare små forskjeller blei funne i mjølkas samansetjing frå gardar med ulik engdriftsmåtar. Unntaket var innhaldet av planteøstrogen som var høgast på økologiske gardar med kortvarig eng. Fettsyremønsteret av mjølkefettet og innhaldet av planteøstrogen i mjølka var sterkt påvirka av driftsmåte, dvs økologisk eller konvensjonell drift.

Sammendrag

Bulk-tank milk was collected every second month (in 2007) from 32 farms in Middle Norway to examine the effect of grassland management and farming system on milk composition. Sixteen farms with organic farming system were paired with 16 farms with conventional farming system. In both farming systems, 9 farms had short-term rotational grassland and 7 farms had long-term grassland. Milk fatty acid (FA) composition and milk concentration of ?-tocopherol, ?-carotene, retinol, phytoestrogens and selenium were analyzed. Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens and selenium that were highest on farms with short-term grassland. Milk FA composition, milk concentration of phytoestrogens and selenium were strongly affected by farming system. Milk from organic farming had higher concentration of phytoestrogens, selenium and higher proportion of C18:3n-3, short-chain FA, long-chain FA, saturated FA and lower proportion of C18:0, C18:1n-9, C18:2n-6 and lower n-6/n-3 FA ratio than milk from conventional farming.