Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Selv om løk er den grønnsaken vi i Norge spiser tredje mest av, er løkforbruket i Norge lavt sammenlignet med mange andre land. Det er relativt lite kjent i Norge at løk gir redusert forekomst av en rekke sykdommer, bl.a. hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og astma. Løk reduserer også betennelsesrespons i kroppen, og motvirker sopp og bakterier. Å spise mer løk bør derfor være positivt for folkehelsa.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
En konsekvensutredning har blitt utført i forbindelse med et foreslått rorbuanlegg i Løkvika, Leirfjord kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturmiljøet i og ved Løkvika liten verdi (1,25). Omfanget av en eventuell utbygging av rorbuanlegget vurderes som middels negativt (-1). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i og ved Løkvika. Avbøtende tiltak er ikke foreslått.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Det ble i juni 2009 gjennomført befaringer på Neslandet og ved Loreåsen i Hole kommune og på Vikerfjell og ved Tyristrand i Ringerike kommune. Formålet med befaringene var å se på bebyggelse og naturforhold i forhold til valg av avløpsløsninger i de ulike områdene. Neslandet er et område med blandet bebyggelse av boliger og hytter, med hovedvekt på helårsboliger. Den gamle veien langs Tyrifjordens østside deler området i to, med en øvre del ovenfor veien og en nedre del mellom veien og fjorden. Tyrifjorden er både kommunal drikkevannskilde og privat kilde til drikkevann, blant annet for bebyggelsen på Neslandet. Det er marginalt med løsmasser i området og området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann.Loreåsen er et hytteområde på vestsiden av Steinsfjorden, i Hole kommune. Området består av en sydlig del bestående av hytter med relativt høy standard og enkelte hytter som benyttes som sommerboliger. En midtre del av området består av sommerhytter lokalisert på nord-syd gående fjellrygg med bratt skråning ned mot fjorden i øst og slakkere skråning ned mot jorde i vest. Den nordlige delen av området består av eldre sommerhytter med normal standard. Det er marginalt med løsmasser i store deler området, og området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Ned mot fjorden i øst er det i tillegg bratt og mye fjell i dagen.Vikerfjell er et hytteområde nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Hyttene i området er av nyere dato og har høy sanitær standard. Mange av hyttene er relativt store. Det er relativt god avstand mellom hyttene og det er per i dag ikke planlagt noen fortetting i hytteområdet. Det er i dag ikke tillatt med WC til tett tank i området, men enkelte hytter har uavhengig av dette installert vannklossett og tett tank. Det er marginalt med løsmasser over tettere morenemasser og fjell i området. Området er sårbart og ikke egnet for direkte infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann.Tyristrand er et hytteområde på vestsiden av Tyrifjorden med sommerhytter av varierende standard. Ikke alle hyttene har bilvei frem til hytta. Det er varierende standard på hyttene og sanitærinstallasjonene i området. Det er generelt marginalt med løsmasser i området og ned mot fjorden er det bratt og mye fjell i dagen. Området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet Rowe Ian Clark Christer MagnussonSammendrag
Norwegian cereal cyst nematode populations were studied by biochemical, molecular, morphological and bio test techniques. H. avenae occurred in the pathotypes, Ha11, Ha12, and H. avenae Våxtorp. H. filipjevi was recorded as pathotype West. H. avenae (Ha 11) and H. filipjevi West were the most common species. Thirty barley, 23 oat and 6 of summer wheat cultivars on the Norwegian market were tested for their resistance against H. avenae (Ha11), H. avenae Våxtorp and H. filipjevi West. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae Våxtorp was not present in barley, but 4 oat and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi West resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. A management system based on careful nematode identification and knowledge on resistance of cultivars were set in operation in the county of Vestfold. As a result farmers have improved average yields by 1000 kg /ha. By implementing this program in full the county of Vestfold could make an annual gain of 800 000 €. In perspective of increasing damage from CCN world-wide the correct identification of species and the recognition of their genetic variability is instrumental for successful control.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet Rowe Ian Clark Christer MagnussonSammendrag
Norwegian cereal cyst nematode populations were studied by biochemical, molecular, morphological and bio test techniques. H. avenae occurred in the pathotypes, Ha11, Ha12, and H. avenae Våxtorp. H. filipjevi was recorded as pathotype West. H. avenae (Ha 11) and H. filipjevi West were the most common species. Thirty barley, 23 oat and 6 of summer wheat cultivars on the Norwegian market were tested for their resistance against H. avenae (Ha11), H. avenae Våxtorp and H. filipjevi West. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae Våxtorp was not present in barley, but 4 oat and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi West resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. A management system based on careful nematode identification and knowledge on resistance of cultivars were set in operation in the county of Vestfold. As a result farmers have improved average yields by 1000 kg /ha. By implementing this program in full the county of Vestfold could make an annual gain of 800 000 €. In perspective of increasing damage from CCN world-wide the correct identification of species and the recognition of their genetic variability is instrumental for successful control.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet Rowe Ian Clark Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes (CCN), Heterodera spp. are well-known world-wide as parasites of cereals. In Scandinavia H. avenae is the most common species and occurs in the pathotypes, Ha11 and Ha12, and the additional pathotypes H. avenae-Knislinge, H. avenae-Ringsåsen and H. avenae-Våxtorp. H. filipjevi, which occurs in the two pathotypes, "East" and "West" is less common than H. avenae. For several years it has been known that resistance to cereal cyst nematodes may be found in some commercial cultivars, although no conscious breeding for resistance has been attempted. In 2004 and 2005 a majority of cereal cultivars on the Norwegian market were tested for susceptibility/resistance towards H. avenae pathotype Ha11, H. avenae pathotype "Våxtorp" and H. filipjevi pathotype "West" The test program included 30 cultivars of barley, 23 cultivars of oats and 6 cultivars of summer wheat. Resistance against Ha11 was found in 5 barley, 3 oat cultivars and in 1 wheat cultivar. Resistance against H. avenae pathotype "Våxtorp" was not present in barley, but 4 oat cultivars and 1 wheat cultivar were resistant. For H. filipjevi "West" resistance was not detected in wheat, but in 6 barley and 13 oat cultivars. Obviously the variability in CCN is larger than generally anticipated. In Norway management systems based on careful nematode identification and good knowledge of suitable resistant cultivars are in operation. Resistant barley is generally recommended when nematode populations are high due to its high tolerance compared to resistant oats. Farmers implementing this program have reported increased cereal yields of in average 1000 kg /ha. It has been calculated that by implementing this program in full the county of Vestfold could make an economic gain of 800 000 € annually. In perspective of increasing damage from CCN world-wide the recognition of its genetic variability is instrumental for successful control.