Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

To arter av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla og M. ardenensis, er vanlige å finne på friland i Norge. Sommeren 2008 ble det funnet en tredje art, M. naasi, på skadet hvete i Vestfold. Funnene er de første av denne rotgallnematoden i Norge og Skandinavia. Den er også funnet på flere ugras. M. naasi er en viktig skadegjører på bygg i tempererte områder.

Sammendrag

I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.  

Sammendrag

Resultater fra offisiell verdiprøving av plantesorter danner grunnlaget for godkjenning av nye kornsorter for den norske sortslista. I denne artikkelen omtales alle kornsortene som avsluttet tre års verdiprøving i 2008, og som dermed kan vurderes for godkjenning av Plantesortsnemnda vinteren 2009. Fem byggsorter, tre havresorter og to vårhvetesorter fullførte prøvingen i 2008. Fullført prøving er imidlertid ikke ensbetydende med at alle sorter er like aktuelle for praktisk dyrking.

Sammendrag

Resultater fra offisiell verdiprøving av plantesorter danner grunnlaget for godkjenning av nye kornsorter for den norske sortslista. I denne artikkelen omtales alle kornsortene som avsluttet tre års verdiprøving i 2008, og som dermed kan vurderes for godkjenning av Plantesortsnemnda vinteren 2009. Fem byggsorter, tre havresorter og to vårhvetesorter fullførte prøvingen i 2008. Fullført prøving er imidlertid ikke ensbetydende med at alle sortene er like aktuelle for praktisk dyrking.

Sammendrag

Resultat frå dei siste sortsforsøka i jordbær er presenterte med vurderingar av sortane. Florence er ein sein sort som har kome ein del i dyrking siste åra. Den norske sorten Frida modnar om lag som Korona og er også ein av dei nye sortane som ser ut for å verta ein nyttig sort. Den nyaste norske sorten er Blink som særleg ser ut å høva for industrien, men han smakar også så godt at han kanskje også kan vera interessant som spisebær. 

Sammendrag

Det vert stilt mange krav til nye jordbærsortar. Dei viktigaste er avling, smak, bærstorleik, resistens mot skadegjerarar og modningstid. Jordbærsesongen er svært kort, og vi treng både betre tidlege og seine sortar. I tillegg til dei vanlege sortane, vert interessante sortar med svært lang blomstring- og haustetid prøvde.

Sammendrag

Antall sjukdommer på planter i grøntanlegg her i landet øker hvert år. Ramorum-greinvisning i rhododendron, askeskotsjuke og flere nye mjøldoggarter er noen av de som har rammet våre hager og parker i det siste.

Sammendrag

Eutrofieringsproblemene i vassdrag i landbruksområder krever nytenking med hensyn på tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruksarealene. Bioforsk har i 2006-2007 etablert tre pilotanlegg der nye renseløsninger prøves ut; leca-filter i utløp av fangdam, underjordisk leca-filter i drenssystem og sedimentasjonsdam rundt kumnedløp (kumdam).