Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ellen-Marie Forsberg Sigrid Hagerup Melhuus Svenn Arne Lie Ragnhild Kongsvoll Mads SvennerudSammendrag
Landbruket er en mannsdominert næring, og vår undersøkelse viser at samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Kvinner utgjør i dag ca. 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis på gårder under 200 dekar. Samdriftsetableringer har ikke hatt noen positiv effekt på kvinners deltakelse innenfor næringa. Tvert imot. Våre funn tyder på at samdriftsetableringen, og den spesialiseringen dette innebærer, reduserer kvinnenes deltakelse og dermed også innflytelse i landbruket. Formålet med prosjektet har vært å undersøke i hvilken grad kvinner deltar i samdriftsetablering, i drifta og om samdriftsorganisering bidrar til å øke likestillingen i landbruket. Hvordan virker samdriftsorganisering inn på kvinnenes deltakelse og likestillingen i landbruket? Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av samdriftsbønder om deres og deres partneres arbeidsinnsats før og etter samdriftsetablering, om arbeidsmengde, eierskap og andeler, prosessen om samdriftsetableringa og hvilke oppgaver de utfører i drifta. Ved de aller fleste spørsmålene vi har undersøkt er det kjønn som er den sentrale variabelen. Menn, enten de er odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar i betydelig større grad i etableringen av og arbeidet med samdriftene enn sine kvinnelige kollegaer. Kvinner, enten de odelspersoner eller partner til odelsperson, deltar systematisk mindre i samdrifta enn sine mannlige kollegaer. Dette er uavhengig om kvinnene er odelspersoner eller partner til odelspersoner. […]
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.
Forfattere
Samson Øpstad Eva Kittelsen Torstein H. Garmo Liv Guri Velle Ann NorderhaugSammendrag
Utegangarsauen av gamal norrøn rase (Ovis brachyura) er nøysam og tilpassa heilårsbeiting i kystlynghei. Sauen beiter allsidig. Variasjonen i fòrtilgang gjennom året avteiknar seg i produksjon og levandevekt hjå utegangarsauen.
Forfattere
Samson Øpstad Eva Kittelsen Liv Guri Velle T. Garmo Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Kalver og kje i mjølkeproduksjon er de eneste i norsk husdyrproduksjon som blir skilt fra mordyret umiddelbart etter fødselen. Dette har nok blitt en tradisjon på grunn av økonomiske og praktiske hensyn. Er det mulig å tilpasse diing til et moderne driftsopplegg? Artikkelen tar utgangspunkt i Bonde Hans Arild Grøndahl som har latt kalvene gå sammen med kyrne i 10 år og ikke er redd for å anbefale dette til andre.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag