Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
M. Sparrevik AMP. Oen David Barton Nagothu Udaya Sekhar G.J. Ellen G. Breedveld J. Skei A. SlobSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skadedyr, ugras og sopper som er blitt resistente mot plantevernmidler er blitt et stadig økende problem i flere viktige jord- og hagebruksvekster de siste årene. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høstbærende bringebærsorter har vært kjent i mer enn 200 år. Framstillingen av disse sortene har bl. a. involvert kryssinger med andre Rubus-arter som R. arcticus (åkerbær), R. odoratus (rosebær), R. spectabilis (prydbringebær) med flere. Mens det enkelte skudd hos våre tradisjonelle bringebærsorter har en toårig livssyklus, har skudda hos de høstbærende sortene en ettårig livssyklus der så vel skuddvekst som blomstring og fruktutvikling gjennomføres i løpet av en enkelt vekstsesong. Vi har i de seinere år arbeidet med å utrede det fysiologiske grunnlaget for disse ulikhetene, og gir her en kort framstilling av dette.
Forfattere
Anita Sønsteby Unni Myrheim Ola M. HeideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I prosjektet SAFE-SEED ble det i 2003 satt i gang et forsøk for å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. I artikkelen (se vedlegg) blir det sett nærmere på resultater etter fem års frølagring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at grana ”husker” klimaforholdene under frødannelsen, og tilpasser seg disse senere i livet. Våre forsøk tyder på at grana også har ”korttidshukommelse”, og justerer knoppbryting om våren etter temperaturen høsten året før.
Forfattere
Oddvar Haveraaen Jørn Heggertveit Arne SandnesSammendrag
Høydeutvikling ble studert i bestand gjennom uttak av stammeskiver fra overhøydetrær. Produksjonen beregnet vi etter omfattende registrering i relativt unge og tette bestand ved anlegg og revisjon seks år seinere. De permanente flatene besto av to eller tre ruter; ei kontrollrute (T0), og ei eller to ruter som ble tynnet, svakt (T1) og/eller sterkt (T2). Høydeutviklingen hos svartor samsvarte godt med boniteringskurver for svartor i Mellom-Europa og Sverige. Disse har totalalder som inngang, mens det i Norge er vanlig med alder i brysthøyde. Sammenligningen med de norske bonitetskurvene for bjørk og osp var god fra henholdsvis 20 og 10–15 år og framover, men før den tid gir de en underbonitering. Avvikene var noe større for gråor og ask innen samme tidsperioder....
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
I løpet av 20 år har iberiaskogsnegl utviklet seg til å bli et alvorlig skadedyr i privathager, og enkelte steder også ved dyrking av jordbær og grønnsaker. Et forskningsprosjekt ved Bioforsk Plantehelse og UiB har sett på ulike sider ved artens biologi og bekjempelse.