Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Paul Eric Aspholm Erik Solheim Trine Setsaas Reidar Hindrum Eero Kaakinen Galina Evdokimova Per Angelstam Marine Elbakidze Jan-Petter Huberth Hansen Alexander Davydov Valery Efimov Sigmund Hågvar Natalia Polikarpova Morten Günther Olga Makarova Jaakko Erkinaro Tor Christian Sletner Bjørn Frantzen Dag HessenSammendrag
Barentswatch 2009, Biologisk mangfold i Barentsregionen er et populærfaglig magasin, som formidler kunnskap om biologisk mangfold og Countdown 2010. Magasinets intensjon er å tilgjengeliggjøre aktuell kunnskap på en lettforståelig og innbydende måte. Tidsskriftet utgis fast på norsk, engelsk og russisk, både i trykt og digital versjon. Barentswatch har som målsetning å presentere stoffet slik at flest mulig skal kunne være i stand til å forstå innholdet. Målgruppen er det brede lag av befolkningen.I tidsskriftet formidles det kunnskap om hva biologisk mangfold er, samt hva som truer dette mangfoldet og hvorfor dette er så viktig å ivareta. Det fokuseres på hvordan statusen er i nordområdene, året som målet om stans av tap av biologisk mangfold skal innfris.
Sammendrag
Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.
Forfattere
F. Bouraoui B. Grizzetti G. Adelsköld H. Behrendt I. de Miguel M. Silgram S. Gómez K. Granlund L. Hoffmann B. Kronvang Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø A. Lázár M. Mimikou G. Passarella P. Panagos H. Reisser B. Schwarzl C. Siderius A.S. Sileika A.A.M.F.R. Smit R. Sugrue M. VanLiedekerke J. ZaloudikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. Når halmen er fjernet er erfaringene så langt at det verken er nødvendig å høstgjødsle eller å avpusse frøenga senere om høsten. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Sammendrag
Vi ser i dag en stadig økende interesse for tradisjonsrik og lokal mat både hos produsenter og forbrukere. Matproduksjonen i fjellet er basert på det lokale beitegrunnlaget og lokale tradisjoner. Denne formen for beitebruk kan bidra til produksjon av mat med merverdi i form av et åpent seterlandskap og et rikt plantemangfold, samt bygninger og ferdselsårer som holdes i stand.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Kvegdrift i Mellom Amerika fører til avskoging og er en av årsakene til at store deler av regnskogen forsvinner. Ødeleggelsen av regnskogen fører til en rekke problemer; endringer av lokalklimaet, tap av biodiversitet, erosjon og degradering av beitemarkene og jorda. Mer enn 50 % av beitemarkene som brukes i kvegdrifta er degraderte på ulike vis. Regnskogen utgjør et betydelig reservoar for karbon, og avskoginga fører også til store utslipp av klimagasser samt at akkumulering av karbon i vegetasjonen reduseres drastisk.
Forfattere
Nina Hovden SætherSammendrag
De eldste sikre sporene etter beitende husdyr i Norge er funn av 5000 år gamle bein fra yngre steinalder i hellere på Vestlandet. Det norske landskapet var på denne tiden stort sett dekket av skog, og steinalderbonden hugget skogen for å få beite til husdyra sine. Samspillet mellom beitedyr og bonde har gjennom tusener av år utviklet og dannet det åpne beitelandskapet som er med på å gjøre Norge til et vakkert land. I dag er mye av dette landskapet i ferd med å gro igjen.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduskjson på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helseparametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Konklusjon: styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Men foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sin standarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Kartlegging av beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helse parametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sine satndarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter.
Sammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Dersom dyreantall er tilpasset beitekapasiteten, viser foreløpige resultater ingen reduksjon i slakteresultater eller velferd.