Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Tørket rekeskall i form av pulver (rekemel) og pellets er undersøkt. Begge formuleringene gir god forsyning av nitrogen, fosfor, kalsium og magnesium i forsøk med potet. Kalium må suppleres. Utnyttelsesgraden er god også ved lave temperaurer. Pulver gir raskere virkning enn pellets, men pellets er mer anvendelig i praktisk gjødsling og vurderes som det mest aktuelle kommersielle produktet. Det var et potensielt større N-tap i form av lystgass fra pellets enn for pulver. Resultatene var sprikende med hensyn til virkning mot flatskurv og andre skurvtyper og gir ikke grunnlag for entydig konklusjon om sjukdomshemmende virkning i potet.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Mjødurt tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en gruntliggende, sterkt greinet og opptil fingertykk jordstengel som er tett besatt med dyptgående birøtter. Stengelen er opprett, kantet og greinet. Bladene er finnet med avvekslende større og mindre småblad. Småbladene er eggformet og kvasst dobbeltannet. Endesmåbladet er tre- til fem-fliket. Oversiden er mørkegrønn og snau, undersiden oftest hvitfiltet, men ikke sjelden grønn og håret eller snau. De gulhvite blomstene, med sterk lukt, er mange i sterkt greinet, kvastliknende topp med hårete greiner. Forekommer i fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter, litt næringskrevende. Opptrer som ugras i eng og beite. Kan motarbeides med grøfting og pussing av beite, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvitdodre hører til den biologiske gruppen toårige ugras. Den voksne planten er 30-50 cm høy med greinet pålerot. Hele planten er dekket av grå stjernehår. Stengelen er greinet og noe treaktig. Bladene ved grunnen er langstilkete, spadeformet, 7-10 cm lange, i en liten rosett. Stengelbladene er sittende, lansettformet, helrandete eller med noen få tenner. Blomstene sitter i lange klaser i toppen av stengel og greiner. De hvite kronbladene er delt til midten. Forekommer i dyrket mark, på ballastplasser, vei- og jernbaneskråninger, på tørr sand og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite, dels også i åkerkulturer. Kan bekjempes ved tidlig slått, harving, og eventuelt kjemisk som for gjetertaske.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krusetistel hører til den biologiske gruppe toårige planter. Den voksne planten er opptil 150 cm høy med pålerot. Stengelen er grønn, kraftig, bladrik og greinet i toppen. Både stengel og greiner har tornete vingekanter nesten til topps. Er litt spindelvevhåret. Bladene er avlange, buktfinnete med myke torner i kanten. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er hvitfiltret. De purpurrøde blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, mange, i klaser i enden av greinene. Kun frøformering. Forekommer på dyrket og udyrket mark, langs veikanter og på avfallsplasser. Opptrer som ugras i eng og beite, særlig i yngre kunsteng og til dels i åker som er dårlig bearbeidet. Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krossknapp hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med rotslående stengler. Den voksne planten er 5-30 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner. Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn. Planten, som er aromatisk, har de blåfiolette blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Forekommer på dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder. Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram. Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens.
Forfattere
Richard Meadow Anette Sundbye Ingeborg Klingen Karin Westrum Nina Trandem Nina Johansen Sverre Kobro Toril Sagen Agnethe ChristiansenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. ladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Engsmelle hører til den biologske gruppen flerårig stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Påleroten er kraftig og greinet. Stengelen er oppstigende eller opprett, blågrønn og glatt, og greinet i toppen. Oftest flere stengler fra samme rot. Bladene er motsatte, smalt lansettformet, tilspisset og blågrønne. De nedre bladene har kort stilk, de øvre er sittende. De hvite blomstene er lutende i mangeblomstret kvast med hinneaktige høgblad. Begeret er oppblåst og innsnørt i toppen. Forekommer i grasmark og på veikanter og skrotemark. Opptrer som ugras i kunstig og naturlig eng og beitemark, men er ikke blant mest brysomme ugras. Motarbeides ved forebyggende tiltak som god gjødsling og god jordkultur.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Knut VollandSammendrag
Åsterød, Plassen, Hørta( 2 gårder) og Båserød (2 setrer) er 6 ulike plasser hvor det er dokumentert landbruksdrift siden før svartedauen. Området er svært variert og artsrikt. Det inneholder en variasjon av plantesamfunn som på bakgrunn av drift, jordsmonn, klima og at det har blitt lite eller ikke gjødsla, har utviklet seg til artsrike kulturavhengige naturtyper. Det er registrert og avgrenset 4 verdifulle naturtyper: 2 A - "svært viktig " og 2 B- "viktige" Vegetasjonstypene i området er godt utviklet med gode plantebestander. Skjøtselen av området bygger på tidligere drift. Historien om tidligere drift er viktig for å kunne fortsette å skjøtte området og ta vare på de verdiene som ligger der. Storfe har vært vanlig beitedyr innen planområdet gjennom hele 1900 tallet. På gårdsbrukene ble mye av innmarka slått og siden beitet på høstparten. Vår og sommer gikk dyrene i hamnehagene eller på skogsbeite. På setrene derimot ble det meste av innmarksarealet brukt til beite. Etter at tradisjonell gårdsdrift med slått og tradisjonell setring opphørte (fra 1964-1974) har innmarksarealene blitt beitet av storfe (ammekyr eller ungdyr). Beitingen i skogshamnene derimot opphørte. Innmarksarealene har i liten grad blitt gjødslet med kunstgjødsel. De siste 10-15 årene har kunstgjødsling ikke forekommet innen planområdet. Skjøtselsplanen foreslår en rekke tiltak for å ivareta dette artsrike kulturlandskapet. Hovedsakelig går de foreslåtte tiltakene ut på å fortsette tradisjonell drift.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag