Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seminaturlig våteng er grasdominert gammel kulturmark som oppfyller definisjonen for våtmark ved at grunnvannsspeilet står tilstrekkelig høgt gjennom store deler av året, men uten torvdannelse. Seminaturlig våteng gror fort igjen der bruken opphører og er i dag en sjelden naturtype.
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.
Forfattere
Junbin Zhao Mikhail Mastepanov Cornelya Klutsch Hanna Marika Silvennoinen David Kniha Svein Wara Runar KjærSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laurie C. Hofmann Janina Brakel Inka Bartsch Gabriel Montecinos Arismendi Ricardo Bermejo Manuela I. Parente Emeline Creis Olivier De Clerck Bertrand Jacquemin Jessica Knoop Maike Lorenz Levi Pompermayer Machado Neusa Martins Sotiris Orfanidis Ian Probert Cecilia Rad Menendez Michael Ross Ralf Rautenberger Jessica Schiller Ester A. Serrao Sophie Steinhagen Ronan Sulpice Myriam Valero Thomas WichardSammendrag
Biobanking (also known as germplasm banking) of genetic material is a well-established concept for preserving plant genetic diversity and also contributes to food security, conservation and restoration. Macroalgae currently represent a very small percentage of the strains in publicly accessible European germplasm banks, despite the increasing recognition of their contribution to achieving several of the United Nations Sustainable Development Goals. There is no strategic coordination of existing macroalgal strains, which could have severe ecological and economic implications as species and their genetic diversity disappear rapidly due to local and global environmental stressors. In this opinion paper, we stress the importance of a coordinated European effort for preserving macroalgal genetic diversity and suggest the development of a three-pillared system to safeguard European macroalgal genetic material consisting of (1) a European Board of Macroalgal Genetic Resources (EBMGR) to provide supervision, support and coordination, (2) a network of germplasm banks consisting of currently existing and newly established infrastructures and (3) an interoperable databank integrating existing databanks. While it will be the task of the EBMGR to identify and coordinate priorities, we offer initial recommendations for preserving macroalgal genetic material, discuss the risks of inaction, and highlight the challenges that must be overcome. Highlights • A coordinated European effort is crucial to preserve macroalgal genetic diversity, addressing rapid species and genetic loss due to environmental stressors. • The initiative should include a European Board of Macroalgal Genetic Resources for oversight, a network of existing and new germplasm banks and an interoperable databank integrating current resources. • The effort supports the United Nations Sustainable Development Goals.
Forfattere
Anton Güntsch Jörg Overmann Barbara Ebert Aletta Bonn Yvan Le Bras Thore Engel Knut Anders Hovstad Dora Ann Lange Canhos Peggy Newman Elaine Van Ommen Kloeke Sophia Ratcliffe Marianne Le Roux Vincent S. Smith Dagmar Triebel David Fichtmueller Katja LutherSammendrag
Today, at the international level, powerful data portals are available to biodiversity researchers and policymakers, offering increasingly robust computing and network capacities and capable data services for internationally agreed-on standards. These accelerate individual and complex workflows to map data-driven research processes or even to make them possible for the first time. At the national level, however, and alongside these international developments, national infrastructures are needed to take on tasks that cannot be easily funded or addressed internationally. To avoid gaps, as well as redundancies in the research landscape, national tasks and responsibilities must be clearly defined to align efforts with core priorities. In the present article, we outline 10 essential functions of national biodiversity data infrastructures. They serve as key providers, facilitators, mediators, and platforms for effective biodiversity data management, integration, and analysis that require national efforts to foster biodiversity science, policy, and practice.