Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.

Sammendrag

Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og  mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner  Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet

Sammendrag

Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....

Sammendrag

I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” viser at opp mot en tredjedel av hevd holdt areal går ut av drift når eien dommene går fra å være drevet av egen eier til å bli utleid jord.

Sammendrag

Foredraget presenterer resultater fra forsøk med LED-lamper som gir 80 % rødt og 20 % blått lys på tetthet av amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og rovmidden Amblyseius swirskii i et kommersielt veksthus med snittroser.  Hovedkonklusjoner: Skade- og nyttedyrene reagerte forskjellig på LED-lampene. Det ble funnet mer trips på limfellene og i blomstene i områder der det ble gitt lys med LED-lampene i tillegg til SON-T-lampene i forhold til områder der det bare ble gitt lys med SON-T lamper. Det var imidlertid ikke forskjell på mengden trips i blomstene i forhold til mengden trips på limfellene verken mellom behandlingene eller mellom veksthusene, noe som tyder på at tripsen ikke oppformerer seg bedre under LED-lampene. Det ble funnet mer veksthusmellus i områder med bare SON-T-belysning enn der det ble gitt LED-lys i tillegg. Mengden rovmidden Amblyseius swirskii var ikke påvirket av LED-lampene.  

Sammendrag

The drought stress presents a significant threat for the forest ecosystems. The climate change brings some extreme climatic conditions including longer and more common periods of the drought into the still more forest stands. Current forest management and consecutively wood processing industry in the Czech Republic is nowadays dependent mostly on the Norway spruce. In the same hand, Norway spruce is probably the most threatened tree species by the climate change. Therefore there is a demand for the suitable methodology to monitor the direct effect of the drought on the trees. Presented publication puts together different methods of the evaluation of the water stress and tries to assess their value for the study of the water stress. Of course, there are dozen of the methods to study the water stress. In this handbook we skipped the difficult and expensive techniques and focused rather on the simple methods, suitable for the field use. Methodology begins with the description of the meteorological measurements with current widely available instrumental techniques (i.e. measurements of the intensity of global radiation, air temperature and humidity, wind speed and precipitation) and continues with the monitoring of the soil water content and soil water potential. Then there is a focus on the direct effect of the water stress on the plant. We began with the plant root system since we believed that the fine roots were the most susceptible part of the tree. The focus was on their morphology, anatomy and biological activity. In the aboveground part of the tree we focused on the development of the hydraulic architecture of the tree on the microscopic level. This theoretical analysis was validated by the in-situ measurements of the sap flow. Direct and immediate effect of the water stress on the plant water status is described in the means of the plant water potential. Similarly to the hydraulic architecture we dealt with both the xylogenesis (on the cellular level) and the stem increment measured (on the tree level) by the logging band dendrometers. Finally we discussed the effect of the plant water status on the mineral nutrition of the tree. To conclude, none of the methods alone can implicate the complexity of the water stress, however the combination of the different views gives rather good insight on the tree condition and enable to predict the further tree development.