Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Innhøstingsperioden var preget av mye bygevær mange steder, men de fleste klarte å få avlingene i hus. Status fra frørensinga hos såvarefirmaene pr. 7. november kan tyde på at avlingsnivået hos hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver vil ende rundt eller litt over gjennomsnittet for de siste fem åra. Av andre arter ser det lovende ut for raigras, hvor det meldes om pene avlingstall godt over normalen. Kvalitetsmessig ligger det an til dårligere spireevne hos rødkløver og timotei, men noe bedre for engsvingel, sammenlignet med fjorårssesongen.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chuan Li Heidi Rudi Jihong Liu Clarke Robert Wilson Robert Wilson M Cao Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Brita Toppe Arne Hückstädt María L. Herrero Jafar Razzaghian Andrew Dobson Hans Ragnar GislerødSammendrag
Moderat auka av frie koparion i næringsløysinga er kjent å kunna redusera spreiing av pseudosoppar som Pythium og Phytophthora. Effekten på Fusarium er meir usikker. Laboratorieforsøk gjennomført i prosjektet "Redusert åtak av rotsjukdomar i norske prydplanter" viser at konsentrasjon av frie koparion må aukast til relativt høge nivå for å hindra sporespiring hos Fusarium foetens.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Fusarium graminearum ser nå ut til å være mer utbredt i Norskprodusert korn (havre og vårhvete) enn for 10 år siden. F. graminearum produserer mykotoksinet deoxynivalenol (DON). Parallelt med økt utbredelse av F. graminearum er det registrert partier av havre og hvete med mykotoksin-konsentrasjoner (DON) over anbefalte grenseverdier.