Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Redaktører
Helmer BelboSammendrag
The OSCAR network was formed in 2005 and includes five Nordic forest research institutes Metla (Finland), Mesäteho (Finland), Skogforsk (Sweden), Skov & Landskab (Denmark) and Skog og Landskap (Norway) and SILAVA (Latvia). The network is open for all relevant research bodies in the Nordic and Baltic countries. OSCAR is one of five virtual centres of advanced research financed by the Nordic Forest Research Cooperation Committee (SNS). The main target of OSCAR is increasing the excellence and critical mass of R&D within the field of forest operations research by integrating research resources and expertise, besides promoting and developing efficient, competitive and environmentally friendly forest operation systems on a joint Nordic basis....
Sammendrag
Trebaserte produkter bidrar til å redusere klimautslipp, både ved å lagre karbon, ved å erstatte produkter som krever mye fossil energi ved produksjon og ved at det benyttes som fornybar energi. Forskningen ved Seksjon treteknologi omfatter en rekke disipliner som mykologi, treteknologi, kjemi og molekylærbiologi. Den nyeste forskningen på seksjonen bruker pulserende likestrøms elektro-osmoseteknologi (PLEOT) til å beskytte treprodukter mot soppangrep.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Kronikk som tar for seg en del problemstillinger knyttet til forholdet mellom journalister og forskere.
Sammendrag
I denne studien er det undersøkt om det er forskjeller i mengde av utvalgte næringskomponenter i produkter og beitegrunnlag fra "gamle" og "moderne" kuraser. Komponenter som ble undersøkt var blant annet fettsyrer, vitaminer og antioksidanter som plante-fenoler og -pigmenter. Som referanseprodukter ble industrielt produsert (TINE) kremfløte og seterrømme brukt.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Jakob Carl AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir et revidert forslag til terskelverdier for de 16 stoffene og stoffgruppene det er definert terskelverdier for i Veileder 1:2009. Blant disse 16 stoffene og stoffgruppene er 11 inkludert i dagens vannforskrift (vedlegg IX). Forslag til terskelverdier for 15 andre stoffer og stoffgrupper som har utslippskilder relevant for norske forhold er også utarbeidet og inkludert i rapporten. Disse stoffene (se tabell 1) ble valgt ut på bakgrunn av aktuelle norske kilder (flyplasser, veier, metall- og aluminiumsindustri, skyte- og øvingsfelt, sigevann og avløpsvann). Stoffenes fysisk-, kjemiske og biologiske egenskaper (vannløselighet, fettløselighet, toksisitet etc.) ble også lagt til grunn for valget. Terskelverdiene som er foreslått er basert på at organismer som lever i vann som er påvirket av grunnvann ikke skal påvirkes negativt over tid pga forekomst av det aktuelle stoffet. Terskelverdiene som er valgt skal være beskyttende for både helse- og miljø. Vendepunktsverdien er satt til 75 % av terskelverdien. For bekjempningsmidler og PAH anbefales det å etablere terskelverdier for enkeltforbindelser. Organismer som lever i vann setter ofte strengere krav til innhold av forurensende stoffer enn mennesker. Terskelverdier for bekjempelsesmidler, kloroform, arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og fluorid er for eksempel lavere enn dagens grenseverdier for drikkevann.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultatene for den økologiske sortsprøvingen i korn. Det presenteres resultater fra siste sesong pluss sammendragsresultater over år for byggsorter, havresorter og vårhvetesorter på Østlandet og i Midt-Norge.
Forfattere
Annbjørg Øverli KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.