Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Volden Harald VoldenSammendrag
Fôropptaket hos storfe er i hovedsak bestemt av: 1) dyrets inntakskapasitet (IC), kvaliteten på grovfôret og 3) samspillet mellom grovfôr og kraftfôr. Det sistnevnt er først og fremst best av substitusjonseffekten, dvs. hvordan kraftfôrmengden reduserer opptaket av grovfôr. Hos voksende storfe er IC regulert av dyrets vekt og tilvekst. Egenskaper ved grovfôret er først bestemt av egenskaper som fordøyelighet, fiber innhold (NDF), gjæringskvalitet og partikkelstørrelse. I NorFor er surfôrets potensiale for foropptak bestemt av fylleverdien (FV) som er beregnet ut fra fordøyeligheten av organisk stoff (OMD), NDF innholdet og innholdet av gjæringsprodukter, bestemt som totale syrer og ammoniakk. I Norge er timotei den viktigste grasarten og den kjennetegnes ved god smaklighet, og høy fordøyelighet og god fiberkvalitet når den høstes ved et tidlig til middels utviklingsstadium. En svakhet ved timotei er imidlertid at den har dårlig holdbarhet ved et intensivt driftsystem dvs. flere høstinger. Raisvingel er et interessant alternativ til timotei i et intensivt driftsystem da den bedre tåler flere høstinger og har en næringsverdi som ser ut til å være på høyde med timotei. Raisvingel sorten Felina har i tidligere studier vist seg å være en interessant fôrvekst basert på dens overvintringsevner. Imidlertid har det vært reist spørsmålstegn ved smakeligheten til raisvingel. Ut fra det vi kjenner til er det ikke gjennomført fôringsforsøk med okser hvor timotei og ulike sorter av raisvingel er sammenlignet for å studere effekten på tilvekst og fôropptak. Formålet med denne undersøkelsen var å sammenligne timotei (Phleum pratense ) sorten Vega, med X-Festulolium sortene Felina (Lolium multiflorum x Festuca arundinacea) og Felopa (Lolium multiflorum x Festuca pratensis ).
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag