Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Volden Harald VoldenSammendrag
Fôropptaket hos storfe er i hovedsak bestemt av: 1) dyrets inntakskapasitet (IC), kvaliteten på grovfôret og 3) samspillet mellom grovfôr og kraftfôr. Det sistnevnt er først og fremst best av substitusjonseffekten, dvs. hvordan kraftfôrmengden reduserer opptaket av grovfôr. Hos voksende storfe er IC regulert av dyrets vekt og tilvekst. Egenskaper ved grovfôret er først bestemt av egenskaper som fordøyelighet, fiber innhold (NDF), gjæringskvalitet og partikkelstørrelse. I NorFor er surfôrets potensiale for foropptak bestemt av fylleverdien (FV) som er beregnet ut fra fordøyeligheten av organisk stoff (OMD), NDF innholdet og innholdet av gjæringsprodukter, bestemt som totale syrer og ammoniakk. I Norge er timotei den viktigste grasarten og den kjennetegnes ved god smaklighet, og høy fordøyelighet og god fiberkvalitet når den høstes ved et tidlig til middels utviklingsstadium. En svakhet ved timotei er imidlertid at den har dårlig holdbarhet ved et intensivt driftsystem dvs. flere høstinger. Raisvingel er et interessant alternativ til timotei i et intensivt driftsystem da den bedre tåler flere høstinger og har en næringsverdi som ser ut til å være på høyde med timotei. Raisvingel sorten Felina har i tidligere studier vist seg å være en interessant fôrvekst basert på dens overvintringsevner. Imidlertid har det vært reist spørsmålstegn ved smakeligheten til raisvingel. Ut fra det vi kjenner til er det ikke gjennomført fôringsforsøk med okser hvor timotei og ulike sorter av raisvingel er sammenlignet for å studere effekten på tilvekst og fôropptak. Formålet med denne undersøkelsen var å sammenligne timotei (Phleum pratense ) sorten Vega, med X-Festulolium sortene Felina (Lolium multiflorum x Festuca arundinacea) og Felopa (Lolium multiflorum x Festuca pratensis ).
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Harald VoldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig Strandli Gezelius Maria HauckSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Folkedal Schjøll Ingeborg Klingen Maria Bjørkman Pierre Antoine Allard Idun Bratberg Richard MeadowSammendrag
A successful push-pull strategy needs to include means to kill pest insects in order to control and reduce the pest population. The use of Chinese cabbage as a trap crop where insect pathogenic fungi may proliferate has been tested in a series of push-pull strategy experiments both in the laboratory, in semi-field and field. In this work, the aim is to develop a push-pull-kill strategy in which the transmission of the entomopathogenic fungi Entomophthora muscae is facilitated with the aim to reduce the population of cabbage- and turnip root flies (Delia radicum and Delia floralis). In the lab experiment, Chinese cabbage proved to be more attractive compared to Broccoli and Broccoli undersown with red clover, for oviposition of both healthy and E. muscae infected D. floralis females. Infected flies also died and sporulated on or near the Chinese cabbage. This pattern was also evident in a preliminary field study in which sporulating Delia spp. cadavers were found on Chinese cabbage only. These results indicate that Chinese cabbage may be used as a trap crop for D. floralis oviposition, but it may also be a sink where healthy flies become infected through contact with sporulating cadavers. This summer, we tested the strategy in larger scale and under more natural conditions in a semi-field study. Healthy D. floralis were released in cages with Broccoli and Chinese cabbage plants, with or without the presence of E. muscae infected D. radicum. Our hypothesis were that 1) D. floralis released in cages with infected flies will be infected, and die and sporulate on or near the Chinese cabbage, 2) Fewer eggs will be laid by D. floralis in cages with infection compared to control cages, 3) More D. floralis eggs will be laid on Chinese cabbage compared to Broccoli. The results from the semi field study strenghtens our previous results which showed that using Chinese cabbage as a trap crop is a promising strategy for the management of D. floralis and D. radicum, both as an oviposition attractant and as a source for fungal transmission between flies.