Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Bioforsk is a Norwegian Research Institute for Agriculture and Rural Development, Plant Sciences , Environmental Protection and Natural Resource Management. Bioforsk has 460 employees at 7 research divisions with 14 different locations. Bioforsk Organic Food and Farming Division, based in Tingvoll, employs about 40 scientists, advisors and technical personnel. This centre coordinates all research and development (R&D) connected to organic farming in Bioforsk.

Sammendrag

To support the growth of organic agriculture, public procurement of organic food may be a useful instrument to increase the demand and achieve a critical food volume required for efficient distribution. Educational institutions and hospitals are of special interest for pedagogical and health reasons, but are challenging due to the many different stakeholders involved.Several projects have been conducted to study the implementation of organic food in these contexts, to reveal efficient strategies to enhance organic consumption, and describe main hindrances to overcome.

Sammendrag

Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built, producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.

Sammendrag

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSøK) har bygd et biogassanlegg på Tingvoll gard, tilpasset besetninga på 25 melkekyr. Fettrike avfallsprodukter fra fiskeoljeproduksjon hos GC Rieber i Kristiansund vil øke energiutbyttet. Reaktoren er på 35 m3, og anlegget er godt egnet til utprøvinger. I feltforsøk vil vi undersøke hvordan gjødselbehandlingen virker på jorda.

Sammendrag

  Målet med dette prosjektet er å sammenlikne vanning til feltkapsitet med underskuddsvanning på greener og andre grøntarealer.  Med ‘vanning til feltkapasitet" menes at det ble gitt så mye vann som jorda kunne ta imot og holde på.  Den første dagen etter slik vanning vil graset ha et veldig stort vannforbruk. Dagen etter avtar vannforbruket raskt, og så flater det ut. Ved underskuddsvanning unngår vi å fylle opp vannlageret helt, og vi unngår derfor disse toppene i vannforbruk. De foreløpige resultatene fra prosjektet viser klare fordeler med underskuddsvanning. Greenkvalitet opprettholdes, og vannforbruket blir mye mindre enn ved vanning til feltkapsitet.  Man bør derfor ideelt sett  utsette graset for et moderat, men mest mulig konstant tørkestress. I parallellforsøket med krypkvein på green hadde vi også positive erfaringer med denne vanningsmetoden, selv om utslaga var mindre markerte enn i fairway-forsøket. Nå lurer vi på om vanningsanleggene på golfbanene, både på green og fairway, er jevne nok til at vi kan anbefale denne metoden i praksis? Skjev vannfordeling vil ofte føre til at noen områder får for mye for at andre områder skal nok, og med slike forutsetninger blir det vanskelig å gjennomføre underskuddsvanning. Parallelt med forsøka på Landvik skal det derfor i 2011 gjennomføres undersøkelser av jevnheten på vanningsanleggene på noen utvalgte golfbaner, slik at vi kan vurdere hvilke forutsetninger disse har for å gå i gang med denne vanningsmetoden. 

Sammendrag

Omtale av bringebærbille og bringebærbladmidd. Stoff om skadedyr i bringebær og bjørnebær ligger på www.bioforsk.no/rubusdyr

Sammendrag

Artikkelen går gjennom middelprøving og dyrkererfaringer med angrepsnivået i 2010 og preparatet Coragen, som ble brukt på dispensasjon. Merk at figur 2 og 3 har fått byttet om teksten, riktig kombinasjon av figurer og figurtekst er trykket i påfølgende nummer av Norsk Frukt og Bær (nr 3 2011)