Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Kor raskt kvaliteten fell i gjenvekst av timoteidominert eng er avhengig av haustetida for førsteslåtten.

Til dokument

Sammendrag

Følblom hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med trevlerot. Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne. Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden. De gule blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, sitter enslige i toppen av stengel og greiner. De tungeformete kronene er oftest rødaktig på undersiden. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet (egen varietet), og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord. Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite. Mottiltak: Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.

Til dokument

Sammendrag

Gene expression levels (PAL, CCR1, HCT1, and CAD for the phenylpropanoid pathway, PX3 peroxidase, and CHI4 class IV chitinase), lignin, and soluble and cell wall bound phenolic compounds in bark and sapwood of Picea sitchensis clones inoculated with Heterobasidion annosum s.s. were compared before and 3 days after wounding and artificial inoculation, at site of inoculation and 1 cm above the inoculation site. In bark all genes were up-regulated at the site of inoculation but, except for CAD, not in the distal zone. In sapwood all genes were down-regulated, except for PX3 and CHI4; PAL, CCR1, HCT1 and CAD were present at lower levels around the inoculation site than in the distal zone. Compared to wounding only, inoculation with H. annosum triggered different CAD, PX3, and CHI4 levels in bark but not in sapwood. Different concentrations of cell wall bound phenolic compounds (unknown2, unknown3, coniferin, astringin, taxifolin, piceid, and isorhapontin) were found in bark after wounding and inoculation compared to constitutive material (i.e. untreated samples), whereas in sapwood concentrations did not differ following treatment. These results indicate that bark of Sitka spruce has a stronger and earlier response to wounding and pathogen inoculation than sapwood.