Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Bengt Gunnar Jonsson Juha Siitonen Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De norske landskapene gror igjen og dette innvirker på en rekke verdiområder. Artikkelen diskuterer spesielt forholdet mellom gjengroing i kulturlandskapet og reiselivet i Norge.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Essay om det å være nervøs for å holde foredrag og hvordan det henger sammen med evolusjon.
Forfattere
Jørn Henrik Sønstebø Mari Mette Tollefsrud Øyvind Meland Edvardsen Ragnar JohnskåsSammendrag
Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) er opprinnelig en nord-amerikansk art med et stort utbredelsesområde som strekker seg fra Alaska i nord til Arizona og New Mexico i sør. I Arizona, New Mexico og sørlige Colorado finnes korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) som er en variant av fjelledelgran. I Norge er fjelledelgran et viktig tre for juletreproduksjonen. Arten har både gode juletreegenskaper og er godt tilpasset dyrking i det norske klimaet.
Sammendrag
This study examines already existing guidelines for the sustainable removal of slash from forests for bioenergy use. Existing guidelines from some countries, states and provinces with forest ecosystems comparable to Norways (Sweden, Finland, the U.K., Ireland, Minnesota, New Hampshire and British Columbia) are compared with the Norwegian Living Forests (LF) and Debio (ecological forestry) guidelines. The aim is to identify areas where the Norwegian guidelines could be further developed.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Bortimot hundre sjeldne potetsorter blir tatt vare på hos Bioforsk på Ås, i samarbeid med Graminor og Norsk genressurssenter. Genressurssenteret har etablert et samarbeid med Overhalla klonavlssenter om oppformering av potetsorter fra genbanken. De ni første sortene blir tilgjengelig som miniknoller til kommende vår. Noen av de gamle sortene har kvalitetsegenskaper som er etterspurt, mens andre kan være interessante av historiske årsaker.
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
De faste forsøksfeltene i skog er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte, må forskerne smøre seg med trærnes tålmodighet.
Sammendrag
Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.