Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer.
Forfattere
Svein Ola MoumSammendrag
Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt rundt 100 000 miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi.
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Skogbranner er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, mens lynnedslag er den viktigste årsaken til naturlige skogbranner. Tørt, varmt vær over lengre tid gir økt skogbrannfare. Store, ukontrollerte branner setter mennesker og dyrs liv og helse i fare, og kan ødelegge skog, bygninger og infrastruktur. En skogbrann innebærer alt fra lett påvirkning av skogmiljøet, til gjennomgripende endringer i hele økosystemer. For enkelte arter kan skogbrann være en katastrofe, for andre, en nødvendighet for artens videre eksistens. Sommeren 2012 var kald og fuktig, og antallet skogbranner var historisk lavt: 24 registrerte branner førte til 600 dekar brannskadet skogareal.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogens helsetilstand i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet har det vært en varierende utvikling i kronetetthet og misfarging av blader og nåler. Den pågående grantørken på Sør-Østlandet var observert allerede i 2004, og rammer særlig gran i hogstklasse 3–4. Askeskuddsjuke, som først ble oppdaget i Norge i 2008, er allerede spredd over store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Når det gjelder insektskader var 7 prosent av bjørketrærne skadet av målere, først og fremst fjellbjørkemåler og høstmåler.
Forfattere
Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Bevaring av skogtrærnes genetiske ressurser er en viktig del av en bærekraftig skogforvaltning. For å ivareta genetisk variasjon, og som referanseområder for utvalgte treslag, er 23 verneområder definert som genressursreservater i Norge. Gjennom skogplanteforedlingen opprettholdes genetisk variasjon i foredlingspopulasjonene, og det foregår samtidig testing og utvalgsarbeid for klimatilpasning og bedre skogproduksjon.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I Norge omtales skogreising som arealer i kyststrøk som tilplantes med et treslag som normalt gir høyere produksjon på lokaliteten enn det opprinnelige, eller som skogplanting der det tidligere ikke har vært skog. Skogreisingsaktiviteten startet på 1950-tallet, og hadde sitt høydepunkt på 1960- og 1970-tallet, med over 14 000 hektar tilplantet areal årlig. Frem mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag bare noen få hundre hektar per år. De siste årene har det imidlertid vært en svak økning i skogreisingsaktiviteten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag