Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad John Harald Rønningen Peter van der Ende Muath Alsheikh Bjørnar BjellandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kullskorpe er en soppsjukdom som forårsaker råte i løvtrær. Soppen angriper øvre del av rotsystemet og nedre del av stammen, og kan hule ut stammen uten at ledningsvevet påvirkes i særlig grad. Fordi symptomer kommer til syne i krona svært seint i sjukdomsfasen og soppen i tillegg er vanskelig å oppdage, kan angrepne trær utgjøre en fare ved at de uventet kan velte overende.
Forfattere
Jon Swenson Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Henrik Andren Jens Persson Håkan Sand Camilla Wikenros Barbara Zimmermann John Odden Audun Stien Bjørnar Ytrehus Oddmund Kleven Henrik Brøseth Jonas Kindberg Jenny Mattisson Erling Johan Solberg Erlend Birkeland Nilsen Torgeir Nygård Karl-Otto JacobsenRedaktører
John Durrus Linnell Torkild TveraaSammendrag
Miljødirektoratet har bestilt denne rapporten for å identifisere kunnskapshull vedrørende rovvilt (gaupe, brunbjørn, ulv, jerv og kongeørn) i Skandinavia, med særlig fokus på situasjonen i Norge. Over 20 forskere fra ulike institusjoner i Norge og Sverige har bidratt til prosessen. Arbeidet har primært fokusert på naturvitenskapelige problemstillinger. De siste 30 årene har det vært gjennomført en omfattende forskning på store rovdyr i Skandinavia. Særlig har det vært gjennomført mange feltbaserte studier som har samlet inn demografiske data og atferdsdata gjennom bruk av telemetribaserte metoder. Parallelt har det vært en stor innsats på bestandsovervåking både ved bruk av tradisjonelle overvåkingsmetoder og genetiske analyser. I tillegg har det vært en betydelig forskningsinnsats på rovvilt innen andre disipliner. Forskningen har bidratt til et stort antall vitenskapelige publikasjoner – over 650 publikasjoner har kommet ut siden 1987, og det utgis nå rundt 50 publikasjoner i året. Den generelle biologien til disse artene er nå godt kjent og det finnes en god del kvantitative data for mange demografiske parametre, atferd og predator-byttedyrsammenhenger. Følgelig er de gjenstående kunnskapshullene fragmentert, spredt og varierer mellom artene. Kunnskap om demografi og områdebruk kommer fra et begrenset antall studieområder over begrensede tidsrom. Det er derfor til dels ukjent hvordan disse variablene varierer med endringer i bestandsstørrelse, klimatiske forhold og landskap. Et annet spørsmål er hvilke effekter den store avskytingen av rovdyr i Skandinavia har på atferdsmessige og demografiske parametre. Mesteparten av eksisterende kunnskap er knyttet til voksne individer. Vi har identifisert en rekke kunnskapshull knyttet til atferd og overlevelse hos juvenile – fra fødsel, gjennom spredningsfasen og fram til uavhengighet. Det er videre et behov for å forstå hvordan forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige påvirker våre felles rovviltbestander. Generelle trekk ved predasjonen på byttedyr er godt beskrevet. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål knyttet til betydningen av romlig variasjon og byttedyrenes bevegelse (spredning og migrasjon) på predator-byttedyrdynamikken. Tilsvarende er det en del ubesvarte spørsmål knyttet til interaksjoner (f. eks. åtselspising / kleptoparasittisme) mellom store rovdyr, og hvordan disse påvirker byttedyrene. Alle feltstudiene har vært gjennomført i flerbrukslandskap som utnyttes både til skogbruk, jakt, friluftsliv og husdyrbeite. Den menneskelige aktiviteten kan ha stor innvirkning på store rovdyrs økologi og bør undersøkes. Eksempler på dette er effekten av skogsdrift på bjørn og betydningen av et stadig økende veinett på alle artene, inkludert interaksjonen med deres byttedyr. Innen temaene dyrehelse er det mange kunnskapshull å tette. Økt fokus på dyrevelferd, og klimaendringer som forventes å påvirke utbredelsen av parasitter og sykdommer, understreker behovet for å undersøke disse forholdene. Rovvilt, kunnskapsoversikt, kunnskapsbehov, rovvilt-beitedyr-konflikter, sau, tamrein, bjørn, gaupe, jerv, kongeørn, ulv, Large carnivores, Knowledge status, Knowledge needs, Carnivore - livestock conflict, Sheep, Semi-domestic reindeer, Brown bear, Eurasian Lynx, Golden Eagle, Wolverine, Wolf
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer kvalitetssikring og re-kartlegging av seks kartfestede lokaliteter med slåttemark og kystlynghei, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Avr de 10 lokalitetene med slåttemark som ble undersøkt i Leksvik kommune ble åtte registrert med verdi A, alle i Storlia. Gården Storlia innehar slåttemarker med særdeles artsrik og intakt slåttemarksstruktur med urtedominans, noe denne kartleggingen også bekrefter. En lokalitet ble verdsatt til verdi B og en lokalitet verdsatt til verdi C. Videre ble det registrert kystlynghei med verdi B i Vikna og Leka kommune, mens lyngheia i Nærøy fremstår med verdi C som følge av større påvirkning fra gjengroing. Lokaliteten på Nærøya inneholdt et større samleareal med flere naturtyper innenfor området. Her ble de ulike naturtypene avgrenset og utskilt med egen beskrivelse for naturbase. Bl.a. ble her registrert naturbeitemark og beiteskog med verdi A. I dette området ble rødlistearten flueblomst (NT) påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN_håndbok 13.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag