Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erling FløistadSammendrag
Kornbransjen har gjennom flere år hatt store praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til forekomst av Fusarium og mykotoksiner i korn. Fra 2011 har det vært pristrekk i havre ved høyt innhold av soppgiften deoksynivalenol (DON). Det er innført grenseverdier for innhold av DON i korn til mat og fôr. Imidlertid er det ikke alltid samsvar mellom innhold av DON og andre soppgifter i korn. Forskning ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og planteforedlingsselskapet Graminor, viser at enkelte havresorter som får lite DON, kan inneholde mye av toksinene HT2 og T2. Disse mykotoksinene er vesentlig mer giftige enn DON og produseres av en nylig identifisert soppart, Fusarium langsethiae.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller hovedresultater fra prosjektet «Råte i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omløpstid». Det er gjennom prosjektet utviklet en prediksjonsmodell for råte i enkelttrær med utgangspunkt i forklaringsvariabler som beskriver egenskaper ved det enkelte tre, samt egenskaper ved bestandet, voksestedet og temperatursummen i vekstsesongen. Datamaterialet som ble brukt til å utvikle modellen omfatter nærmere 18 000 borprøver fra Landsskogtakseringen, innsamlet i perioden 1986-2004 i fylkene på Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge samt Nordland. Den totale råtefrekvensen i hele datamaterialet som ble anvendt for å lage modellen var på 9,5 prosent. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige råtefrekvensen på 7,9 prosent som ble funnet av Huse (1983), i en undersøkelse av borprøver fra Landsskogtakseringen 1964-1976. Vi kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere entydig at råtefrekvensen i norsk skog er økende. Dette blant annet med utgangspunkt i at det i datamaterialet fra perioden 1986-2004 ser ut til å heller være en viss fallende tendens over tid, når en sammenligner råtefrekvensen fra borprøver innsamlet i henholdsvis første og siste del av denne perioden innen samme regioner. Den utviklede modellen er anvendt på enkelttredata fra Landsskogtakseringens 10. takstomdrev (2010-2014) for å estimere omfanget av råte gitt dagens skogtilstand, og for vurderinger av prioritering av bestand for avvirkning. Modellkjøringen gir en estimert råtefrekvens i dagens hogstklasse 5 på 16,8 prosent, økende til 26,4 prosent etter korrigering for underestimering av total råte ved boring i brysthøyde. Ved å gruppere datamaterialet på bonitetsklasser og aldersklasser (omregnet relativt til hogstmodenhetsalder) framgår at boniteten isolert sett er en lite egnet indikator for valg av hogstalder i gran, når sannsynligheten for råte legges til grunn ved prioriteringen mellom bestand. Ved samme alder relativt til hogstmodenhetsalder (her: nedre aldersgrense for hogstklasse 5), får vi imidlertid som resultat en klart høyere råterisiko for skog på vegetasjonstypene lågurtskog og kalklågurtskog, sammenlignet med øvrige vegetasjonstyper. Som en del av prosjektet har vi også sammenstilt råtedatene fra landsskogflatene i Nord- Trøndelag og de deler av Sør-Trøndelag som ligger på Fosenhalvøya, og analysert råtefrekvensen opp mot konsentrasjoner av grunnstoffer som er ekstrahert fra sand og grus fra mellomstore bekker i regionen. Dataene ble samlet inn i perioden 1983-1985 i forbindelse med Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt Nord-Trøndelagsprogram (Sæter 1987). Konsentrasjoner målt i sedimentprøvene ble aggregert til vassdragsnivå og korrelert mot faktisk (observert) råtefrekvens og mot den uforklarte restvariasjonen i råtefrekvens predikert med modellen (residualanalyse). Et fellestrekk for de korrelasjonene som var signifikante på minst 10%-nivå, er at de fleste var negative (økt konsentrasjon = redusert råte). Blant disse elementene tilhører de fleste (Fe, Ti, Cu, Co og Zr) kategorien transisjonsmetaller i periodesystemet, mens Mg er et jordalkalimetall. Kun P, som er et ikke-metall, var signifikant positivt korrelert med råte.
Sammendrag
Effects of wilting rate and fermentation stimulators and inhibitors on protein characteristics of forages typ- ical for organic production were assessed using tradi- tional analytical methods and a gas production in vitro assay. The hypotheses were that the proportion of the crude protein (CP) fraction that was soluble would be lowest, and the protein feed value highest, under rapid wilting and restricted fermentation. The solubil- ity of the CP fraction varied according to treatments and between a first and a second cut, with moderate and high content of clover respectively. It was, how- ever, of minor importance for the protein value, both calculated as amino acids absorbed in the small intes- tine (AAT 20 ) and estimated as effective utilizable crude protein (uCP 04 ) by the in vitro assay. In ensiled her- bage, AAT 20 was highest in rapidly wilted and restrict- edly fermented silages made from a first cut dominated by highly digestible grasses. Silages from the second cut dominated by red clover were far lower in AAT 20 . The in vitro assay did not separate silages according to herbage composition or wilting rate, but ranked restrictedly fermented above extensively fer- mented with regard to protein supply. The assay might still have caught the characteristics that determine the true protein value in vivo.
Forfattere
Anne Kjersti Uhlen Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Antonio Carlos Ferraz Filho Blas Mola-Yudego José Ramón González-Olabarria José Roberto Soares ScolforoSammendrag
The objective of this paper is to determine the pruning level that does not affect tree growth, increasing the amount of clear wood production in a single lift at age 1.3 years. The experiment was developed in the municipality of Aracruz, Espírito Santo state, Brazil. The pruning intensities considered were: 40%, 55%, 70% and 85% of the total tree height, as well as no pruning for control. The results obtained three years after pruning showed that it is possible to reach up to a 70% of total tree height pruned (mean pruned height of 7.3 m) in a single pruning lift without affecting the size of the 700 largest trees per hectare in diameter. High intensity pruning (85%) translated into negative effects on tree growth. Low intensity pruning (40%) also had moderate effects on growth, possibly due to exposure of negative effects of leaf area removal without benefiting from the positive effects on canopy characteristics. Finally, the paper discusses different thinning regimes and its implications on the pruning regime. The results of this research can contribute to improve the management of fast growing plantations for timber production.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marcin Stróz ̇ecki Mateusz Samson Bogdan Chojnicki Jacek Leśny Christophe Moni Marek Urbaniak Janusz Olejnik Radoslaw Juszczak Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frans-Jan W. ParmentierSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag