Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Til dokument

Sammendrag

Klimaendringer vil ha stor påvirkning på fremtidig landbruksproduksjon i Norge og tilpasning vil være nødvendig både for å utnytte muligheter og håndtere utfordringer som følger av det nye klimaet. Klimaprojeksjoner fram mot slutten av dette århundret viser at klimaet kan endres betydelig, men det er fortsatt stor usikkerhet rundt nivået på disse endringene. Det er likevel slik at mange aktuelle tilpasninger i landbrukssektoren vil ha positiv effekt uavhengig av klimaendringene. I landbruket brukes 6 agroklimatiske klimasoner for å beskrive dyrkingsforholdene i de forskjellige delene av landet. De beste sonene finnes i hovedsak på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag og samsvarer i stor grad med korndyrkingsområdene. I Buskerud er 75 % av dagens dyrka arealer innenfor de to beste klimasonene og dette gjenspeiles i en variert jordbruksproduksjon innen fylket, med mye korn, grønnsaker, frukt og bær. I Troms finnes det dyrka arealet innen sonene 4 og 5 og brukes i all hovedsak til produksjon av grovfôr. Forskjellene i produksjoner innebærer også noe forskjeller i sårbarhet for forskjellige klimaeffekter. For Buskerud vil handtering av overflatevann være viktig fremover. Flom og ekstreme nedbørshendelser vil ha stor potensiell skadeeffekt på arealer med ettårige vekster. For Troms vil særlig vinteroverlevelse av fôrvekster kunne bli et viktig tema fremover. Felles for fylkene er behovet for fokus på overvåking av flom og skred samt behov for oppgradering av hydrotekniske løsninger.

Til dokument

Sammendrag

Klimaendringer påvirker størrelsen på jordporene og hvor lett vannet beveger seg i jorden, noe som igjen har innflytelse på matsikkerhet, vannmangel, menneskers helse og tap av biologisk mangfold – både regionalt og globalt.

Sammendrag

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...

Sammendrag

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........