Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janet G. Atandi Noah Adamtey Agnes W. Kiriga Edward N. Karanja Martha W. Musyoka Felix M. Matheri Chrysantus M. Tanga Danny L. Coyne Komi K. M. Fiaboe David Bautze Solveig HaukelandSammendrag
Despite their important ecological roles for soil health and soil fertility, free-living nematodes (FLN) have received relatively limited research attention. The present study evaluated the community structure and diversity of FLN in a field setting. The experiments were conducted in on-farm and on-station field plots sown to maize (Zea mays) and beans (Phaseolus vulgaris) under four cropping practices. These farming systems included organic (compost and biopesticide use), conventional (synthetic fertilizer and pesticide applications), farmer practice (organic and synthetic amendments) and a control (non-amended plots). Nineteen genera of free living nematodes, belonging to bacterivores, fungivores, omnivores and predators were recorded. Among these, bacterivores (Cephalobidae and Rhabditidae) were the most dominant group in the organic systems when compared to the conventional and control systems. Farming systems influenced the abundance and diversity of free living nematodes, with the organic farming system having higher values of maturity, enrichment and structural indices than other farming systems. This would indicate greater stability in soil health and improved soil fertility. This implies that the organic farming systems play a key role in improving the biodiversity and population buildup of FLN, compared with other systems. Our study helps to improve our understanding of how farming systems influence soil biodynamics, while studies on the longer-term effects of organic and conventional farming systems on the build-up or reduction of free living nematodes for improved ecosystem services are needed.
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Espen Sannes Sørensen Guro Brodal Aina Lundon Russenes Simon G. Edwards Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Annighöfer Martina Mund Dominik Seidel Christian Ammer Aitor Ameztegui Philippe Balandier Ieva Bebre Lluis Coll Catherine Collet Tobias Hamm Franka Huth Heike Schneider Christian Kuehne Magnus Löf Any Mary Petritan Ion Catalin Petritan Peter Schall Jürgen BauhusSammendrag
Just as the aboveground tree organs represent the interface between trees and the atmosphere, roots act as the interface between trees and the soil. In this function, roots take-up water and nutrients, facilitate interactions with soil microflora, anchor trees, and also contribute to the gross primary production of forests. However, in comparison to aboveground plant organs, the biomass of roots is much more difficult to study. In this study, we analyzed 19 European datasets on above- and belowground biomass of juvenile trees of 14 species to identify generalizable estimators of root biomass based on tree sapling dimensions (e.g. height, diameter, aboveground biomass). Such estimations are essential growth and sequestration modelling. In addition, the intention was to study the effect of sapling dimension and light availability on biomass allocation to roots. All aboveground variables were significant predictors for root biomass. But, among aboveground predictors of root biomass plant height performed poorest. When comparing conifer and broadleaf species, the latter tended to have a higher root biomass at a given dimension. Also, with increasing size, the share of belowground biomass tended to increase for the sapling dimensions considered. In most species, there was a trend of increasing relative belowground biomass with increasing light availability. Finally, the height to diameter ratio (H/D) was negatively correlated to relative belowground biomass. This indicates that trees with a high H/D are not only more unstable owing to the unfavorable bending stress resistance, but also because they are comparatively less well anchored in the ground. Thus, single tree stability may be improved through increasing light availability to increase the share of belowground biomass.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
FNs klimapanel (IPCC) foreslår å utvide klimagassregnskapet med tall fra alternative beregningsmåter for gassenes oppvarmende effekt. En av metodene kalles GTP, som er en forkortelse for Global Temperature-change Potential. Brukes denne, vil landbrukssektoren halvere sin andel av globale klimagassutslipp fra dagens anslag på 14 prosent til 7,2 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at metanutslippene vektes mindre med GTP enn med gjeldende metode (GWP; Global Warming Potential). Legges GTP til grunn, har altså sauen og kua vesentlig mindre del av skylda for global oppvarming enn hva vi har trodd fram til nå. Dette bør ha konsekvenser for hvilke tiltak som igangsettes for å nå en samlet klimagassreduksjon. Kanskje er ikke 60 prosent færre sauer og ammekyr i Norge løsningen på klimakrisa, slik enkelte hevder?
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU).Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold, vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten.Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak som kan inngå i en nasjonal plan for å nå målet om 100 % økologisk formeringsmateriale til økologisk dyrking i 2037. Dette kan omfatte FoU, ekspertutvalg, informasjon, formidling og rådgivning til produsenter og tilrettelegging for produksjon fra det offentlige.