Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Langhammer Harald OpdahlSammendrag
Dette arbeidet tar sikte på å vise hovedtrekkene i ospas normale bestandsutvikling etter ulike inngrep. Materialet er primært hentet fra forsøksresultater og litteratur fra Fennoskandia og Nord-Amerika. Fremstillingen bygger også på praktiske erfaringer fra forsøksarbeid med osp i Norge gjennom mer enn 40 år. En systematisk forskning på osp som skogstre i Norge tok til ved Ingeniør F.H. Frølich\"s Fond i 1942. Resultater fra denne virksomheten inngår blant annet i publikasjoner av Børset & Haugberg (1960) og Institutt for skogskjøtsel (1985). Norsk osp (Populus tremula L.) og amerikansk osp (P. tremuloides Michx.) har nokså likt vekstforløp (Fig. 1), derfor er det her også lagt vekt på amerikanske undersøkelser. Ospa er både med hensyn på foryngelse og bestandspleie lett å ha med å gjøre. Selv med mangelfull pleie vil tette foryngelser av osp kunne opprettholde bestandspreget. Men hvis man vil oppnå en høy nyttbar volumproduksjon, tilfredsstillende diametertilvekst, god sunnhetstilstand og store dimensjoner, er bevisste inngrep nødvendige. I praksis vil det være aktuelt med ett, to eller tre inngrep. Tidlige, sterke inngrep, for eksempel før 5 års alder, kan ikke anbefales. Det kan føre til nye oppslag av osp. Frem til 15-20 års alder vil tette foryngelser gjennomgå en sterk selvtynning og en gunstig oppkvisting. Et sterkt første (-eller eneste) inngrep bør komme ved 15-20 års alder. Velger man 3 inngrep kan det første komme tidligere, ved 10-15 års alder. Treavstanden etter hogsten kan da være mellom 3 og 4 m, betinget av blant annet planlagt antall inngrep senere. Som veiledning for når spesielt andre og tredje inngrep bør skje, kan en bruke kronestørrelsen. Denne bør være ca. 50% av trehøyden. Det er en klar sammenheng mellom kronestørrelse, diametertilvekst, råtefrekvens og omløpstid. Hvis det er gode markedsutsikter for kvalitetstømmer av osp, bør en legge større vekt på kvalitet og dimensjon enn på jevn trefordeling i bestandet. Eksempler på alternative inngrep for amerikansk osp er vist i tabellene 1, 2 og 3 (etter Perala 1978). Inngang i tabellene er hogsttidspunkt og -styrke (treavstand, S%). Resultatet viser andel skur- og finértømmer i prosent, og relative tall for nyttbar volumproduksjon. Peralas oversikter bør under vanlige vekstforhold også kunne være veiledende for pleie av osp i Norge. Resultatene hans faller i store trekk godt sammen med erfaringer og forsøksresultater fra norske forhold. Naturlig foryngelse av gran under skjerm av osp er vanlig i ospeområdene. Både 1- og 2-etasjete blandingsbestand av osp og gran har en god sunnhetstilstand og høy volumproduksjon. Et plantet bestand av osp og gran ved Larvik hadde for eksempel en årlig løpende tilvekst på 30 m3 pr. ha ved 26 års alder.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Rapporten er skrevet som en generell orientering om Hirkjølen Forsøksområde for personer som vil studere geologi, flora, fauna eller skogbruk innen området. Forsøksområdet ligger mellom 740 og 1160 m o.h. Arealet er vel 14.000 dekar og av dette er 11.500 dekar skog.Øst- og vestlia består vesentlig av granskog som gradvis går over i bjørk mot tregrensen og mot dalbunnen. I lavereliggende områder og i sydlia er det furubestand eller blandingsbestand av furu, gran og bjørk. Fjellgrunnen er delvis næringsfattig sparagmitt og delvis kalkrike skifre og kalkstein. Dette gir store og interessante variasjoner i jordbunnsforhold og vegetasjon. Sydvendte, bratte skrenter med kalkrike vannsig gir svært frodige vegetasjonssamfunn, også oppe i den lavalpine sonen. Elg, rein og en rekke andre arter av pattedyr og fugler er vanlige innen forsøksområdet. To tre hundre år gamle setergrender var i bruk frem til 1950-årene. Det er dessuten en rekke fangstgroper for elg, blestergroper for jernutvinning og andre fortidsminner her. Under ledelse av professor, dr. Elias Mork, ble det gjennomført grundige registreringer av jordbunnsforhold, vegetasjon, klima og foryngelsesmuligheter i perioden 1931 til 1967. Det viste seg at skoggrensen mot fjellet i det vesentlige er bestemt av veksttidens lengde. Skogløse partier i dalbunnen skyldes at frost dreper plantene mens de er i vekst om sommeren. For gran ligger skoggrensen mot fjellet på mellom 900 og vel 1000 m o.h., avhengig av helningsretning, mens bjørk danner skog opptil 100 m høyere. Lave sommertemperaturer fører til at gran har gode frøår med meget lange mellomrom, mens furu har noe modent frø de fleste årene. Som ledd i lønnsomt skogbruk, kan gran derfor bare forynges naturlig i sydhelling med godt lokalklima og gunstige spirebetingelser. På grunn av klimaet er furu sterkt rammet av soppsykdommer. Det er derfor mulig å få tilstrekkelig tette naturlige foryngelser av furu også bare i de laveste områdene og i sydhelling. Under kapitlet \"Plantesamfunn\" er det diskutert hvilke vegetasjonstyper som grovt sett passer for naturlig foryngelse av disse treslagene. Det finnes vellykkede kulturer av fremmede treslag i forskjellige høydelag. Generelle flerbrukshensyn skal legges til grunn for skogbehandlingen. Disse er spesifisert i et eget avsnitt. Området skal brukes som demonstrasjonsområde for flersidig bruk og for økologiske forhold i fjellskog. Dette krever vern av typeområder som kontrollområder for senere forskning bl.a. om virkninger av bestandsskogbruket. Ellers legges vekt på å demonstrere riktig og feil behandling av fjellskog for å øke forståelsen av hvordan slik skog kan behandles og hvilke skranker som finnes for valg av alternativer. Det blir anlagt naturstier for forskjellige målgrupper som et ledd i dette arbeidet. Stienes \"faglige\" innhold blir beskrevet i illustrerte foldere for hver enkelt av dem. Det er etablert to slike stier, og det blir utdannet guider for dem som ønsker veiledning ut over innholdet i folderne.