Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Produksjon av jordbær under spanske plasttunneler på Horgen i Frogn kommune. Dette gir tidligere modning og økt bærkvalitet. Dryppvanning og bruk av skjermet sprøyte i tunnelene er også omtalt.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de nye rødsvingelforedlingene (Festuca rubra L.) "KvRs911", "KvRs912" (foredlet med tanke på plen) og "VåRs8505" (foredlet med tanke på fôrproduksjon og grasbakkearealer) ble i perioden 1996-99 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to godkjente norske sortene Leik og Klett (begge primært brukt i grasbakkearealer og delvis fôrproduksjon). Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst på to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o20"N) og Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår (til sammen 9 årshøstinger). Såmengden av bygg var 11-12 kg/daa på Landvik og 15-16 kg/daa på Apelsvoll. Rødsvingelen ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. Gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret var 444 kg/daa på Landvik og 354 kg/daa på Apelsvoll. I første engår førte gjenlegg med bygg som dekkvekst til en gjennomsnittlig reduksjon i rødsvingelfrøavlingen på 72 og 100 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. I andre og tredje engår var det ingen avlingsforskjell mellom de to ulike gjenleggsmåtene. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår viste at gjenlegg av rødsvingel med bygg som dekkvekst kom dårligere ut økonomisk enn såing i renbestand. Ingen av de nye foredlingslinjene produserte høyere frøavling enn den beste målestokksorten Leik (77.3 kg/daa). Frøavlingsnivået til "Klett" (44.6 kg/daa) var på høyde med "KvRs911" (45.4 kg/daa) og "KvRs912" (43.8 kg/daa), men lavere enn "VåRs8505" (53.1 kg/daa). Ettersom bruksområdet til "KvRs911" og "KvRs912" (plen) og "Leik" (ekstensive arealer) er forskjellig, anses frøavlingen å være tilstrekkelig til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales for disse to foredlingslinjene. Når det gjelder "VåRs8502", som har samme bruksområde som "Leik", er de generative egenskapene for dårlige til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter/foredlingslinjer sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.79), legde ved høsting (r=0.67) og dekningsprosent om våren (r=0.35). Til sammen forklarte disse karakterene 62% av variasjonen i frøavling.
Forfattere
P. Risøen May Bente Brurberg V. Eijsink I. NesSammendrag
PUBMED eller ISI
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.
Forfattere
Dag Røen Sverre Moe Lars NornesSammendrag
"Ginger Gold", HL 164, BC 9P-15-30 og BC 11W-12-11 var dei mest lovande av i alt 39 sortar og seleksjonar i førsteprøving avslutta 1999. Om lag halvparten av dei prøvde sortane var skurvresistente, og av desse oppnådde "Retina", "Belmac", "Realka" og "William"s Pride" best kvalitet.