Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Sammendrag
NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
I hager og grøntanlegg er det siden middelalderen introdusert mange planteslag fra andre deler av verden. Forvillete prydplanter er det elementet i norsk flora som øker mest i dag, og hageplanter utgjør 45 % av artene som er i sterk spredning hos oss. I noen tilfeller er spredningen så omfattende at det er nødvendig med aktive kampanjer for å bekjempe artene. De harer blitt alvorlige ugras. Felles for de aggressive hageflyktningene er at de har funnet seg så godt til rette under våre vekstforhold at de har spredd seg ut av hager og parker for å invadere nærområdene. Hageflyktningene har som regel stor frøspredningsevne og noen sprer seg også vegetativt, gjerne med rotbiter eller avkuttede stengler. En av de mest problematiske hageflyktningene i Sør-Norge (og store deler av Europa) er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum).
Forfattere
Stine Breivik Lien Inger Sundheim FløistadSammendrag
Her i landet finnes liten dokumentasjon på hvordan vedlikeholdsgartnere utfører ugrasrenhold, og hvilke problemer de står overfor i ugraskampen. Til nå har det vært begrenset med kommunikasjon mellom forsknings- og utviklingsmiljøene og de som utøver skjøtsel i grøntanlegg. For å skaffe mer kunnskap, ble det høsten 2003 gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en semesteroppgave i faget plantevern (PLV 300) ved Norges landbrukshøgskole.
Forfattere
Inger Hilmersen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjemisk bekjemping av ugras er ikke det mest ønskelige, men det er ofte nødvendig for å oppnå et godt resulat. For å bruke kjemiske plantevernmidler er det viktig å kjenne til hvordan de virker og ha en plan for sprøyting og oppfølging. Tiltak mot ugras må settes inn i rett tid. Her gjelder det gamle utsagnet om at én dag om våren (eller ved etablering) tilsvarer en uke om høsten!
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Vinterettårige ugrasarter kan spire og sette frø gjennom hele vekstsesongen. Frøplanter som spirer seint på høsten, kan overvintre for så å blomstre og sette frø neste vår. De kan dermed spre frøene allerede tidlig om våren. Overvintrede planter produserer frøplanter som lett kan nå frømodning samme året. Artene kan altså produsere to eller flere frøgenerasjoner hvert år.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasarter som har evne til å spre seg vegetativt ved egen hjelp, hører til gruppen flerårige, vandrende ugras. De kan i tillegg spre seg med frø eller sporer og være opphav til betydelige ugrasproblemer i grøntanlegg. De vandrende ugrasartene grupperes etter den vegetative formeringsmåten, og artene som blir omtalt i denne artikkelen, sprer seg med krypende stengler med evne til å sette røtter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
En stor gruppe flerårige, vandrende ugrasarter har i tillegg til frøspredning, evne til vegetativ spredning med underjordiske stengler. Fire arter innen gruppen omtales her. Flerårige ugras med underjordiske stengler danner ofte tette matter som veves sammen med kulturplantene. Ved luking i slike sammenvoksinger, er det umulig å unngå at det blir igjen stengelbiter som gir opphav til nye ugrasplanter. Disse ugrasslagene er derfor vanskelige å bli kvitt når de først er etablert på en vokseplass, og det er desto viktigere å sørge for å bruke jord som er fri for rester av slikt ugras når en etablerer nye plantefelt. Frøplanter er som regel enkle å bekjempe, forutsatt at de tas på et tidlig stadium.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Gruppen av flerårige ugrasarter med evne til vegetativ spredning med jordstengler er stor. Kunnskaper om artenes biologi og spredningsmåte er nødvendig for å kunne bekjempe dem effektivt. Fire arter innen denne gruppen ble omtalt i park & anlegg nummer 7/2004. I denne artikkelen omtales ytterligere fire arter som opptrer som brysomt ugras i grøntanlegg ved frøspredning eller vegetativt med jordstengler.