Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Åtte sortar av kryddertimin har vore prøvd ved Planteforsk Kise i Hedmark, i fleire forsøksringar og hjå dyrkarar i åra 2000 til 2004. Overlevinga av kryddertimian vintrane frå 2001 til 2004 var god ved Planteforsk Kise. Derimot døde alle plantene vinteren 2000 til 2001. Men på dei beste klimatiske voksestadene kan kryddertimian dyrkast med godt resultat i fleire år. Avlingsnivået for tørrstoffavling varierte mykje, men ved Planteforsk Kise var avlingane frå 100 til 230 kg per dekar første dyrkingsår, og frå 70 til 550 kg andre dyrkingsår. Middelverdiane for konsentrasjon av eterisk olje låg på 3,5 % (1,5-6,3). Tilrådde sortar:`English Thyme`og `German Winter`.
Forfattere
Ann Norderhaug Olav Arne BævreSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for bygdeutvikling, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. Distrikts- og landbrukspolitikken spiller en avgjørende rolle for muligheten for å opprettholde kulturlandskapsverdier. Både EU og LMD satser nå sterkt på bygdeutvikling og Distriktskommisjonen understreker at satsingen på landbruket fortsatt må være en viktig del av norsk distriktspolitikk. Når det gjelder kulturlandskapet ser vi imidlertid at utviklingen til tross for mange positive tiltak, fortsatt går i feil retning. Hvis det store potensial som ligger i kulturlandskapet for landbruks- og bygdeutvikling skal kunne utnyttes, er det derfor på høy tid å utnytte kunnskapen om kulturlandskapets verdier og virkelig satse på bruk og vern av kulturlandskapet!
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for levende bygder, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. I denne sammenheng kan det være interessant å se hvilken kunnskap og erfaringer en kan hente fra andre land når det gjelder bygdeutvikling og distriktspolitikk. Her presenteres derfor to utredninger som er gjort av det svenske Glesbygdsverket med sammenligninger av svensk og finsk respektive svensk og engelsk distriktspolitikk.
Forfattere
Anders Lundberg Lars SekseSammendrag
Forskingsprosjektet "Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet", som starta opp i 2004, har som føremål å granska endringar i kulturlandskapet i desse regionane, og finna eventuelle konsekvensar dette vil ha for turistnæringa. I det første prosjektåret har det vore lagt vekt på å granska biologiske endringar i kulturlandskapet og å identifisera viktige drivkrefter bak endringane. Granskingane viser at tal aktive fruktdyrkarar er redusert siste 10-åra, medan aktivt drive fruktdyrkingsareal også er redusert, men i mindre omfang. Marginale teigar går ut av drift, medan drifta på dei beste bonitetane vert intensivert. Det er laga visuelle bilet-modellar for korleis landskapet vil sjå ut dersom denne utviklinga held fram under ulike rammevilkår. Vidare er det gjennom intervju gjort granskingar av brukarane sitt syn på eiga framtid. Her går det fram at mykje negativ omtale av norsk landbruk i presse og i samfunnet elles vert sett på som eit tydeleg problem for næringa; det skapar frustrasjon mellom yrkesutøvarane og kan vera ein viktig faktor i å hindra rekruttering.
Sammendrag
En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Kvaelommer forekommer naturlig i alt virke av gran, som en påregnelig, iboende egenskap. De har økonomisk betydning, ettersom de begrenser anvendeligheten av trevirke. Noen trær har mer enn andre: Det pirrer vår nysgjerrighet, vi skulle så gjerne vite hvorfor? Hvordan de påvirker vår bruk av trevirke, og hvilke gåter er det vi ennå ikke kjenner svaret på.
Forfattere
Døving, AkselSammendrag
Forbrukaren vil ofte oppleve stor variasjon i fruktkvaliteten i jordbær. Men også i mange forsøk der det vert brukt nyplukka og fint sortert bær kan ein registrere stor kvalitetsvariasjon mellom enkeltbær innan same sort. Jordbær er vegetativt formert, så genetisk variasjon er det ikkje. Stort standardavvik og dårleg signifikans gjer det ofte vanskeleg å trekke konklusjonen av forsøka. I forsøk vert det brukt mange ulike metodar og instrument for å måle kvalitetseigenskapar både i jordbær og andre matvarer.
Forfattere
Mats Høglind Astrid Johansen Anne LangerudSammendrag
De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da-1 år-1) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet.