Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår 2005 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra etableringsåret 2003 presentert, men kun i tabellform.
Sammendrag
I dag betrakter vi ofte gammelskogsområdene som verdifulle fordi de er viktige biotoper for et stort antall skogslevende arter. I tråd med den klassiske "naturverntanken" anses skogen som mer verdifull jo mer uberørt den er. Undersøkelser i Trøndelag viser imidlertid en allsidig utnytting av utmarksressursene i slike boreale gammelskogsområder. Den historiske bruken har også satt direkte spor etter seg i form av kulturspor på trærne. Slike spor forteller blant annet om stølsdrift, ferdsel og tradisjonell tømmerhogst. Undersøkelsen avslører også at man har brukt ild på en regulert måte for å forbedre beiteforholdene og bekrefter at gammelskogen ofte ikke er så uberørt som vi tror. Kunnskap om hvordan man finner og tolker kulturspor er liten fordi kunnskap om gamle driftsformer og sporenes funksjon ofte er borte. Spor etter tidligere bruk er idag heller ikke alltid direkte synlige i terrenget, men kan likevel ha stor betydning for det biologiske mangfoldet. Undersøkelser har for eksempel vist at forekomst av arter i høy grad betinges av den historiske bruken av landskapet og ikke bare av dagens biotopkvalitet. Forekomsten av kulturspor i gammelskogen bør derfor få konskevenser for hvordan vernede barskogsområder forvaltes og skjøttes for framtida. Det er uten tvil behov for "klassisk naturvern" som ivaretar arter og vegetasjonstyper som betinges av "uberørthet". Hvis vi skal stoppe tap av biologisk mangfold må vi være oppmerksomme på at en del av det biologiske mangfoldet sannsynligvis er betinget av tidligere bruk. Regelmessig brenning skaper for eksempel en branndynamikk som kan være viktig for det biologiske mangfoldet. Stølsdrift med utstrakt bruk av skogarealene til beite og slått resulterte i et åpnere skogbilde og gir plass for andre arter enn "tett urskog". Kunnskap om skogens historie bør derfor brukes som et viktig grunnlag for utforming av skjøtselsplaner for vernede skogsområder.
Sammendrag
Aktiviteten til overvintrede jordbærsnutebiller (Anthonomus rubi), målt som avkuttede knopper og voksne biller, ble registrert ukentlig i sprøytede og usprøytede ruter i unge og gamle jordbærplanter. Studiet ble gjort i 9 Koronafelter i år 2000, i et distrikt med mye A. rubi på Østlandet (Nes i Hedmark). Totalt antall avbitte knopper var sterkt korrelert med totalt antall biller som ble funnet ved å riste enkeltplanter over et hvitt fat. En økning i antall voksne biller ble som regel etterfulgt av en økning i skadede knopper 1-2 uker senere. Dette viser at overvåking ved hjelp av fatmetoden har potensiale for å forutsi skade. I fem av seks felter der avlingen ble registrert ble det funnet en negativ sammenheng mellom avkuttede knopper og salgbar avling. Effekten av skadedyrsprøyting (flere sprøytinger i de fleste feltene) var relativt liten: Antall avbitte knopper gikk bare ned med 21% i forhold til usprøytede ruter, mens salgbar avling økte med 16%. Sprøytingen hindret altså en relativt liten del av den omfattende A. rubi skaden i jordbærfeltene som her ble studert, og det er siden funnet resistens mot skadedyrmidler i billlene.
Forfattere
Bernhard Speiser L Tamm T Amsler J Lambion C Bertrand Arne Hermansen Theo Ruissen Palle Haaland J Zarb J Santos P Shotton S Wilcockson P Juntharathep R Ghorbani C LeifertSammendrag
Late blight of potatoes, caused by Phytopthora infestans, is particularly difficult to prevent or control in organic agriculture. In this study, the host resistance of selected varieties to foliar and tuber blight and their yield under organic growing conditions were assessed in trials carried out in four countries (Switzerland, France, England and Norway) in 2001 and 2002. The objective was to identify new, more resistant varieties, which might replace some of the more susceptible varieties which are currently grown in organic agriculture. In each country, five test varieties were compared with two reference varieties, identical for all sites, and two local popular varieties. In addtion, the effect of copper fungicides was assessed for all varieties in England. Several new potato varieties (Appell, Derby, Innovator and Naturelle in Switzerland; Derby, Eden, Escort and Naturella in France; Sarpo Axona, Eve Balfour, Lady Balfour, Sarpo Mira and Sarpo Tomina in England; N89-1756 and N92-1538 in Norway) proved far less susceptible to foliar and tuber blight than most of the varieties currently grown. However, market requirements could restrict their introduction into practice. The copper fungicide treatment reduced foliar blight severity in all varieties tested in England and in both years, by 27 % on average, and increased yield by 20 % on average, but did not affect tuber blight. In organic farming, a shift towards the use of blight resistant varieties should be strongly encouraged, although this is unlikely to eliminate the need to use copper fungicides.
Sammendrag
Potetene vil også i 2006 krever riktig tørråtebekjempelse for å unngå redusert avling og kvalitet. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gir ein introduksjon til rotekte plommesortar i Noreg. Under inventering i nokre få område, er det funne ulike typar av gule, raude, blå og grøne plommer. Ein del av desse er skildra i norsk pomologisk litteratur, og dei er også skildra i annan skandinavisk litteratur. Det er lite att av slike plommetre i dei fleste fruktdyrkingsområde.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Resultatene fra en undersøkelse av lokale tilførsler av fosfor til vestre Vansjø har klarlagt at disse har større betydning enn tidligere antatt. Som konsekvens av dette har myndighetene økt fokus på gamle og nye tiltak mot avrenning av fosfor fra jordbruket.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet Rowe Stig Andersson Christer MagnussonSammendrag
Cereal cyst nematodes, Heterodera spp., are recognised throughout the world as economically important parasites of cereals. The virulence status on cereal cultivars differs between and within different species of the H. avenae-complex, and several pathotypes occur among them. A survey during 1995-2005 in Norway revealed that Heterodera spp. is common throughout the country. Studies in Norway have recorded H. filipjevi and also additional and possibly new species. A number of cereal cyst nematode populations from various regions of Norway, Sweden and the British Isles have been analysed using molecular, morphological and host range studies during the last three years. Fifteen populations, of the initial group of forty, are being studied more closely. Studies using isoelectric focusing and silver staining have detected divergent populations of H. avenae. The Swedish populations Ringsåsen seemed to be identical to a population found in Australia and the Swedish population Halland shows a protein profile separate from H. avenae. DNA studies are being used to determine if these populations are new species. An assortment of cereal cultivars, based on an international collection used for resistance testing, differentiates three groups, H. avenae (pathotypes Ha 11 and Ha 12), H. filipjevi (pathotype "West"), and a population from central Norway close to H. pratensis. Knowledge of the diversity of cereal cyst nematodes and their multiplication rates on their cereal hosts is of fundamental importance for efficient control strategies involving resistant cultivars. In Norway, management based on these parameters are in operation and have increased yields and profits to cereal farmers.