Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Leiv Mortensen Brita Toppe H.R. GislerødSammendrag
The influence of high CO2 concentrations and diurnal variation in air temperature on the development of powdery mildew (Podosphaera pannosa) was studied in different cut rose cultivars grown under 20 h day"1 supplementary lighting. An increase in CO2 concentration from 380 to 1000, or 2000 "mol mol"1, did not affect development of the disease in cvs. `Escimo" and `Red Champ". Compared to constant temperature, a temperature drop from 22 °C to 16 °C over the course of 8 h significantly enhanced the attack of powdery mildew in both cultivars, while the same drop in temperature over the course of 4 h had no effect. In another experiment, a temperature increase from 20 °C to 26 °C reduced the attack of powdery mildew in the four cultivars studied (`Escimo", `Red Champ", `Jade" and `Cezanne") when applied over 4 h and even more so when applied over 8 h. Number of days until flowering was unaffected by CO2 concentration, but was increased by a drop in temperature and decreased by a rise. Fresh weight per shoot was increased by CO2 enrichment, a drop in temperature and by a 4 h period of increased temperature. The results are discussed in relation to an optimal greenhouse climate with respect to rose production and powdery mildew control.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
De første sikre opplysninger om potetdyrking i Nord-Norge er fra 1760-1770. Men først utover 1800-tallet ble poteten utbredt hos "almuen" og fikk betydning i kostholdet. Noen av de tidligste sortene var det vi i dag kaller Gammel Svensk Rød, Rød Kvæfjord, Lang Svenske, Blåpotet/Svartpotet og Rød Mandel. Utover 1900-tallet gjorde vanlig Mandel og Gullauge sitt inntog og er de eneste av gammelsortene som dyrkes kommersielt i dag.
Sammendrag
Transient starch production is thought to exert a strong control over plant growth and response to elevated CO2. Here we tested this hypothesis with an experimentally-based mechanistic model in Arabidopsis thaliana. " Experiments were conducted on wild type (WT) of A. thaliana, starch-excess and starchless mutants under ambient- and elevated-CO2 conditions to determine parameters and validate the model. Central to the model, we experimentally demonstrated that dark respiration is directly proportional to soluble sugar concentration in A. thaliana leaves. " The model correctly predicted that: 1) mutant growth is about 20% of that of WT, and 2) absolute response of both mutants to elevated CO2 is an order of magnitude lower than that of the WT. " Our study demonstrates that effects of the diurnal starch cycle on growth can be captured by a fairly simple set of allocation equations. Our results further suggest that the maximum rate of leaf growth, and broadly the sink capacity, exert a strong control over the response to elevated CO2 of herbaceous plants such as A. thaliana.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Så langt ser det ut som det vil vera mogeleg å få fram frø i Norge av sortar i dei eittårige vekstrane sar og dill. For fleirårige kryddervokstrar vil dette også vera mogeleg for kryddersalvie og sitronmelisse. For bergmynte bør vi satsa på den som er tilpassa vårt klima.
Sammendrag
Winter conditions with seasonally frozen soils may have profound effects on soil structure and erodibility, and consequently for runoff and erosion. Such effects on aggregate stability are poorly documented for Nordic winter conditions. The purpose of this study was to quantify the effect of variable freeze-thaw cycles and soil moisture conditions on aggregate stability of three soils (silt, structured clay loam-clay A and levelled silty clay loam-clay B), which are representative of two erosion prone areas in southeastern Norway. A second purpose was to compare aggregate stabilities measured by the Norwegian standard procedure (rainfall simulator) and the more widely used wet-sieving procedure. Surface soil was sampled in autumn. Field moist soil was sieved into the fraction 1-4 mm and packed into cylinders. The water content of the soil was adjusted, corresponding to matric potentials of -0.75, -2 and -10 kPa. The soil cores were insulated and covered, and subjected to 0, 1, 3 or 6 freeze -thaw cycles: freezing at -15 °C for 24 h and thawing at 9 °C for 48 h. Aggregate stability was measured in a rainfall simulator (all soils) and a wet-sieving apparatus (silt and clay B). The rainfall stability of silt was found to be significantly lower than of clay A and clay B. Clay A and clay B had similar rainfall stabilities, even though it was expected that the artificially levelled clay B would have lower stability. Freezing and thawing decreased the rainfall stability of all soils, but the effect was more severe on the silt soil. There was no evident effect of water content on the stability, probably due to experimental limitations. The same effects were observed for wet-sieved soil, but the wet-sieving resulted in less aggregate breakdown than the rainfall simulator. Rainfall impact seemed to be more detrimental than wet-sieving on more unstable soil, that is, on silt soil and soil subjected to many freeze-thaw cycles. Such conditions are expected to occur frequently during field conditions in unstable winters.
Sammendrag
Trøndelag som destinasjon har ikke det spektakulære i seg som fjordene på Vestlandet, men kan likevel by på en spennende historie, et rikt kulturliv, levende landbruk og muligheter for naturopplevelser både ved kysten og i fjellet. Det å "se karakteristiske kulturlandskap" og det å "lære om andre mennesker og steder" betyr mye både for norske og utenlandske turister. Ved økt bevissthet og satsing på de ressursene kulturlandskapet kan tilby kulturturismen, bør landskapskvalitetene kunne opprettholdes og videreutvikles slik at de appellerer til reiselivsnæringa også i framtida.
Sammendrag
Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.
Forfattere
Steinar Dragland Rune BlomhoffSammendrag
Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.
Forfattere
Arne Grønlund Arnor Njøs Live Semb Vestgarden Ingvar LyngstadSammendrag
Hensikten med dette studiet var å utnytte eksisterende databaser for å evaluere effekten av jord- og driftsmessige faktorere på bygg- og hveteavling i Norge. I en multippel regresjonsmodell ble henholdsvis 17% og 19 % av variasjonen i bygg- og hveteavlingen forklart ved 15 signifikante forklaringsvariable. De høyest reangerte forklaringsvariable for byggavling var % areal av hvete (som indikerer gunstige klimaforhold), vanning, pH og siltjord. Andre signifikante forklaringsvariable var landbruksutdanning, variasjonskoeffisienten for pH, antall timeverk utført på gården, (pH)2, lettleire, ln P-AL, ln areal , antall skifter, (ln-PAL)2, (ln areal )2, og % gras-areal. For hveteavling var de høyest ragnerte forklaringsfaviable vanning, % vinterhvete, pH og ln areal. Andre signifikante forklaringsvariable var variasjonskoeffisient av pH, ln P-AL, (pH)2, lettleire, antall skifter, (ln P-AL)2, timeverk per hektar, % gras-areal, andre kornslag og (ln areal)2.
Forfattere
Martin E Smith Steinar Wikan Paul E Aspholm Tor-Arne Bjørn Per M. Knappskog Leif Ollila Lars Jensen Hans Geir Eiken Paul Eric AspholmSammendrag
During 2004 and 2005 there was collected 106 and 165 bear scats, respectively. DNA was extracted and the analyses revealed 50 individual bears during the two year samples. Most bears were detected only once and a low number was detected in the saples from both years.