Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Velferd hos kalver fra 0-6 måneders alder oppstallet i et kaldfjøs på Helgelandskysten er evaluert på grunnlag av atferd, helse og tilvekstresultater. Kalver (1-6 mnd.) i uisolerte gruppebinger lå mindre og sto desto mer ved kaldt enn ved mildere vinterklima, mens spedkalver med tilgang på halvisolert liggeareal brukte liggearealet mer og lå hyppigere inntil hverandre når det var kaldt. Atferdsendringene tolkes som en naturlig tilpasning til kalde omgivelser, uten at kaldfjøsanlegget i seg selv har hatt negativ innvirkning på dyrevelferden under temperaturer registrert i denne studien. Utenforliggende faktorer, bl.a. for lite råmjølk til enkelte kalver, kan være årsak til høg kalvedødelighet og redusert dyrevelferd for enkeltindivider. Betydningen av et liggeunderlag med god isolasjonsevne er diskutert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Ove Hansen Kvamme Torstein Ole J. LønnveSammendrag
Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Lista omfatter Norge med havområdene og Svalbard. Den forrige nasjonale rødlista kom i 1998, og ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning. Dette er første rødliste i regi av Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006 er utarbeidet av 23 ekspertkomiteer under ledelse av Artsdatabanken. Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier for rødlisting er lagt til grunn i arbeidet. Til sammen har tilstanden til vel 18 500 arter blitt vurdert. Av disse er 3886 arter nå rødlistet, 1988 er vurdert å være truet. Delkapittelet omfatter ordenen veps. Originalspråk: Norsk og engelsk.
Sammendrag
Utmark har lenge vore og er viktig for mange gardsbruk. Skogen gir tømmer og ved til sal og eige bruk. I tillegg betyr jakt og fiske mykje for mange. Mange husdyr beiter i utmarka. I eldre tider var utmarka ein viktig ressurs for å skaffe vinterfôr (utslått, lauv, beit, skav, mose m.m.). Dei seinare åra har det vorte lagt større vekt på andre verdiar ved utmarka enn mat og tømmer, m.a. rekreasjon, kulturlandskap og artsmangfald (biodiversitet). Verdien av rekreasjon i utmarka er utan tvil stor, men det kan vere svært utfordrande å få fram sikre tal for verdien av kulturlandskap og biodiversitet som fylgjer av beitinga i utmark. Dette notatet fokuserer på utmarksbeite for husdyr. Formålet med notatet er å svare på følgjande spørsmål: • Kor mange husdyr av ymse slag beiter i utmark? • Kor mykje fôr tek desse dyra opp på utmarksbeite? • Kva er verdien av dette fôret? • Kor stor er arbeidsinnsatsen i beitebaserte næringar? […]
Sammendrag
På oppdrag frå Landbruksavdelinga i Hordaland, har NILF utført verdikjedevurdering for to av satsingsområda omtalt i rundskriv av 15. juli 2004 frå Landbruks- og matdepartementet, «Utarbeiding av regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling, og desentralisering av fylkesvise BU-midler». I dette notatet er satsingsområda «Mat, produksjon og foredling» og «Landbruksbasert reiseliv» i Hordaland kartlagt. Dei ulike marknadskanalane for sentrale jordbruksvarer er vurderte med tanke på fleire ulike forhold, som kva omfang dei har, trong for investeringar, omsetnadskanalar, arbeidsinnsats med meir. Det er også vurdert potensiale og flaskehalsar. I dette arbeidet er det nytta offentleg statistikk og telefonintervju med ei rekkje informantar av produsentar, omsetnadsledd, forvalting og andre. På mange av områda er det liten tilgang på gode data, så mykje informasjon er sydd saman av deler frå ulike kjelder. Ramma for prosjektet har avgrensa kor djupt ein kunne gå inn på dei ulike områda. […]
Forfattere
Erland Kjesbu Otto Sjelmo Svein Olav HolienSammendrag
Hensikten med prosjektet har vært å beregne jordbrukets omsetning, verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Nord-Trøndelag fylke. Videre har det vært en målsetting å videreutvikle beregningsmodellen slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida samt i forbindelse med konsekvensanalyser knyttet til endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Fram til i dag har ikke slike modeller og analyseverktøy vært tilgjengelig i en form som muliggjør beregninger uten for stor ressursinnsats. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra tradisjonell produksjon av jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker. Omsetningen i jordbruket i Nord- Trøndelag er beregnet til å være i overkant av 2,9 mrd. kroner, noe som gir en verdiskaping i overkant av 1,1 mrd. kroner målt som nettoprodukt. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir nesten 1,4 mrd. kroner. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. For øvrig i notatet er nettoprodukt inkludert tilskudd brukt som mål på verdiskapingen. Sysselsettingen i jordbruket er beregnet til 5 461 årsverk à 1 845 timer for fylket, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Steinkjer kommune har et jordbruksareal på i overkant av 160 000 dekar, har Røyrvik et jordbruksareal på i underkant av 5 000 dekar. Dette gjør utslag for verdiskapingen. Omsetning, verdiskaping og sysselsetting per dekar for kommunene bestemmes imidlertid av flere forhold og ressurser, blant annet utbredelse og sammensetning av de ulike produksjonene. Vi har beregnet at Frosta har en verdiskaping på over 2 700 kroner per dekar, mens Røyrvik får en beregnet verdiskaping på i underkant av 700 kroner per dekar. Den gjennomsnittelige verdiskapingen per dekar for Nord-Trøndelag ligger på 1 250 kroner per dekar. Hvert dekar gir i gjennomsnitt en sysselsetting på 11 timer. […]
Forfattere
Otto SjelmoSammendrag
Hovedmålsettingen for prosjektet har vært å beregne verdiskaping og sysselsetting i pelsdyrnæringen i Sør-Trøndelag fylke. Prosjektet har også hatt som målsetting å se på hvilke datakilder som finnes for driftsøkonomiske beregninger i pelsdyrholdet. Pelsdyrholdet i Sør-Trøndelag besto i 2004 så å si utelukkende av reveoppdrett. I følge opplysninger fra Statens landbruksforvaltning (SLF) var det da bare to farmer med til sammen 50 mink, mot 130 farmer med 26 200 rev. Både på grunn av få dyr og liten farmstørrelse er mink ikke tatt med i beregningene. I 2004 ble det drevet reveoppdrett i 16 av Sør-Trøndelags 25 kommuner, og spesielt for to av kommunene, Oppdal og Agdenes, er pelsdyrholdet av stor betydning. Samlet for hele Sør-Trøndelag fylke er verdiskapingen i pelsdyrnæringen beregnet til 16 mill. kroner for 2004, noe som ser ut til å være et noenlunde gjennomsnittsår. Verdiskapingen i pelsdyrholdet er følgelig nesten på høyde med verdiskapingen i driftsformen korn/svin (18 mill. kroner). […]
Sammendrag
Hovedmål for dette prosjektet har vært å finne den økonomiske verdiskapingen og sysselsettingen i tilleggsnæringer i trøndelagsfylkene. Målet har også vært å se på hvilke driftsformer innen tilleggsnæringer som er av størst økonomisk betydning, og hvilke driftsformer som har hatt størst vekst de seinere årene. Dessuten har det vært av interesse å gi en oversikt over omfanget av annen næring og lønnsinntekter til brukerfamilier som driver med tilleggsnæringer. Tilleggsnæring er næringsvirksomhet der en foredler brukets produkter, eller benytter gårdsbrukets ressurser, som areal, maskiner, bygninger med mer, utover tradisjonelt landbruk. Bakgrunnen for prosjektet ligger for en stor del i fylkesmennenes behov for underlagsmateriale for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Vår intensjon har vært at resultatene fra prosjektet skal være av betydning som beslutningsstøtte i den sammenheng. Data fra NILFs driftsgranskinger viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom driftsoverskudd i jordbruket og driftsoverskudd i tilleggsnæring. Dette er bekreftet av andre undersøkelser. Fra driftsgranskingene vet vi også at det er betydelige forskjeller mellom landsdeler når det gjelder andelen av bruk med tilleggsnæringer. Mens tilleggsnæringsdata fra driftsgranskingene var kjent, var det usikkerhet omkring tilleggsnæringer på bruk utenfor driftsgranskingenes utvalgsgrunnlag, og for tilleggsnæringer til eiendommer med skog uten jordbruksdrift. Kjente data var utilstrekkelige for de beregningene trøndelagsfylkene hadde behov for. Det ble derfor gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere på mindre bruk i Trøndelag. Vi har også brukt data fra en tilsvarende undersøkelse NILF har gjennomført for hele landet. Når det gjelder skogeiendommer uten jordbruksdrift har SSB gjennomført en undersøkelse som vi har benyttet tilrettelagt materiale fra. […]
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Ved Bioforsk Kise har vi fleire år arbeidd med kålrot og har i forsøka prøvd ulike plantetal per dekar, dekking med ulike dekkematerialer og bruk av tørkeperiode for å finna ut korleis dette verkar inn på kvaliteten av røtene.
Forfattere
Tor Einar Rogne Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.