Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Presentasjon av prosjektet 2005 " 2009: Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Fytoremediering er en kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi til opprensning av forurenset jord og vann ved hjelp av planter. Ulike anvendelser benytter seg av planters evne til absorpsjon og nedbryting, eller synergistiske effekter der samspill med mikroorganismer inngår. Potensialet for fytoremediering i Norge er stort og ubenyttet.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Presentasjon av resultater fra prosjektet Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning " Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering (2003-2007)
Sammendrag
I det fireårige prosjektet ”Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning” er det nå gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I dette innlegget presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
7 stk grøntanleggssorter ferdig prøvd 2002 2 stk fôrvekster ferdigprøvd 2002 4 stk. förvekster ferdigprøvd 2003 4 stk fôrvekster ferdigprøvd 2004 1 stk forvekst ferdigprøvd 2005
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Gerlinde", "Rubinola" og Graminor-seleksjonen NA 46-49 var dei mest lovande av i alt 17 sortar og seleksjonar av eple i eit førsteprøvingsfelt avslutta 2004. Dei to skurvresistente (Vf) sortane "Gerlinde" og "Rubinola" er interessante, kanskje først og fremst med tanke på økologisk dyrking. "Rubinola" har mindre syrleg smak enn "Gerlinde", men "Gerlinde" har i denne prøvinga halde kvaliteten betre gjennom lagring enn "Rubinola". Vi treng meir erfaring med om desse to sortane gir årviss kvalitet før vi evt. vil tilrå nokon av dei for dyrking hos oss. NA 46-49 er eit fast, storfrukta, grøngult eple i same sesong som "Discovery". Andre sortar som var med i prøvinga var "Ahra", "Ahrista", "Vanda", "Zesta", "Bente", "Susanna", "Søta-Kari", "John-Georg" og nokre andre nummersortar (frå Sverige og Graminor).
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er godkjent et betydelig antall nye hytter i Gamlestølområdet. Bioforsk Jord og Miljø har derfor utarbeidet en søknad om utslipp av avløpsvann fra Gamlestølen renseanlegg i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 gir en kort omtale av eksisterende ut-slippstillatelse. Videre er det i del 2 gjennomført en beregning av vannmengder som kan tilføres an-legget som følge av nye tilknytninger. Det er også gitt en kort beskrivelse av det eksisterende anlegget for Gamlestølen. Det omsøkte rense-anlegget bygger på dette anlegget, og vil bestå av slamavskillere, pumpestasjon eventuelt med for-drøyningstank, damanlegg og en overføringsledning til Brendaelvi. Anleggets renseeffekt vil bli ivare-tatt ved etablering av kjemikalietilsetting for felling av fosfor og luftere for å redusere vannets inn-hold av organisk stoff. Det vil bli gjennomført en generell opprusting av damanlegget. Det er ikke gjennomført detaljplanlegging for utforming av anleggskomponenter og tiltak for opprusting av anlegget.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.