Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Forsøksfelt med ulike dekkemetoder i trerekka er etablert i Lier og på Njøs. Dekkemetodene som undersøkes er fresing (kontroll), hvitkløver, lodnevikke, vevd plast og treflis. Vevd plast hindret så godt som all ugrasvekst inne i trerekka. Også der hvor vi benyttet treflis var det lite ugras, men problemet med kveka tiltok etter hvert, spesielt der hvor det hadde vært grasmark som forbehandling. Vi ser at utover høsten var en del ugras der hvor vi freste, men dette var jo tilsiktet fordi vi utelot å frese på høsten. Pga litt dårlig etablering av lodnevikke var det ganske mye ugras også her. For både fresing og lodnevikke var det et relativt lite innslag av kveke. I hvitkløver derimot, var det både mye kveke og annet ugras. Dette skyldes nok at hvitkløveren ble litt dårlig etablert. Generelt ser vi at det var en god sammenheng mellom avling og epletrærnes vekst (stammediameter) for de ulike behandlinger. Dette gjaldt imidlertid ikke for treflis de første par årene hvor stammediameteren var stor, men avlingen minimal. Treflis sammen med vevd plast ga imidlertid best totalavling gjennom hele forsøksperioden. Lodnevikke og hvitkløver-sandwich ga middels avlingsnivå, etterfulgt av fresing. Epletrærne ble hemmet både mht. stammediameter og avling pga konkurranse på ruter med hvitkløver.

Sammendrag

Foredrag om forskningsaktivitet i Norge på flerårige ugras ble holdt.

Sammendrag

2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 og 2005 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Faust og Integra er tidlige og yterike sorter. Begge sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Både tidlighet og god bestandshøyde ved høsting er viktige sortsegenskaper for økt dyrkingssikkerhet i erter. Integra er mer storfrøa enn Faust og Pinochio, mens Faust har det klart laveste proteininnholdet av de tre markedssortene. Av nyere sortsmateriale ser Tinker ut til å være mest lovende. Ingen av sesongene i forsøksperioden var svært problematiske, og bruk av støttevekster er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold annet enn på Kvithamar i 2005. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete eller laveste innblanding av havre har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er å dyrke erter, ikke å produsere en ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre omtrent samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var disse siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 – 5 kg pr. daa av havre, eventuelt en noe større mengde med hvete. Bruk av korn som støttevekst vil gi en mer stabil totalavling, da kornet vil dominere mer i år der ertene har problemer i begynnelsen av sesongen.

Sammendrag

Dette foredraget oppsummerer de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006.  Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1).

Sammendrag

En gjennomgang av god forsøkspraksis vedr. potetforsøk på friland