Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Sammendrag
Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredrag om ugras, biologi og ugraskontroll i frøeng
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav HoelSammendrag
Tilgjenglighet: Begrenset
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The use of entomopathogenic nematodes against the vine weevil Otiorynchus sulcatus was studied under field conditions. A number of field trials were conducted using two commercial products of EPN, Nemasys H (Heterorhabditis megidis) and Nemasys L (Steinernema kraussei). The results from these trials indicate that low temperature is still a limiting factor for the successful use of EPN against O. sulcatus in Northern Europe. Furthermore it was observed that application methods of EPN in field grown strawberries requires improvement.
Sammendrag
Agricultural policy has in the last 50 years taken much of the risk and the initiative away from Norwegian farm forest owners. Subsidies in agriculture have guaranteed an acceptable income and there has been neither need nor incentives for starting up new activities at the farms. This situation is now gradually changing. The income both from agriculture and forestry is decreasing and farm forest owners have either to move, to find job opportunities outside the farm or to start up new activity at the farm using the farm's resources. Entrepreneurship theory is used to study the question why some farm forest owners choose to start up some new activity based on the forest resources they have. We identify two main elements of entrepreneurship; the ability to recognise business opportunities and the ability to take calculated risk. In a survey to 500 forest owners in southern Norway (response rate 45%), we included questions about opportunity recognition and risk aversion. From the answers, we were able to split the forest owners in two groups, those with entrepreneurial attitudes and those without. Using logistic regression we found a significantly higher probability for start-up of new activities in the group with entrepreneurial attitudes. This result has very interesting policy implications. Many studies show that entrepreneurial attitudes to a large degree can be learnt. The first way of learning about entrepreneurship is through the education system and through courses and training of forest owners. The other way is 'learning by doing', which is most probably the most efficient way to learn about entrepreneurship. Public policy should stimulate more owners to 'do', by that they will 'learn' and that will again lead to more entrepreneurial activities at the holdings. (c) 2005 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Tidlig på 1990-tallet endret norsk salatproduksjon seg fra å være hovedsakelig veksthuskultur til å bli en viktig frilandskultur. Som følge av intensivert produksjon på friland økte sjukdomsproblemene, og spesielt salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store tap. Dette arbeidet er gjennomført som del av flere prosjekter hvor det har vært fokus på overlevelse og spredning, samt kontroll av salatbladskimmel, i tillegg til en generell kartlegging av soppsjukdommer i salat på friland. Særlig for salatbladskimmel er det stor risiko for utvikling av resistens mot soppmidler og tap av resistens i salatsorter. Det er derfor viktig å gjennomføre integrert plantevern (IPV), som inkluderer varsling, slik at antall sprøytinger holdes på et minimalt nivå samtidig som tidspunktene for sprøyting tilpasses i forhold til infeksjonsperioder. Utbredelse og forekomst av B. lactucae er svært varierende, men dette er det viktigste patogenet i norske salatfelt på grunn av skadepotensialet ved ukontrollerte epidemier. Andre patogener som anses å være av økonomisk betydning i norsk salatproduksjon er Septoria lactucae, Sclerotinia sclerotiorum, Pythium tracheiphilum, Alternaria spp., Botrytis cinerea og Rhizoctonia solani. Salatbladskimmel opptrer på ulike tidspunkt og steder hvert år, men denne sjukdommen finnes oftest i de mest intensive produksjonsområdene for salat. De uforutsigbare angrepene av B. lactucae kan være en indikasjon på at sporer som kommer inn med luftstrømmer langveisfra er en smittekilde. I tillegg kan variasjonen blant isolater av B. lactucae bidra til økt seleksjon og tap av resistens i salatsorter. Effekten av lys på sporulering ble studert for bedre å forstå hvordan B. lactucae påvirkes av lange dager og korte netter om sommeren i Norge. Vi fant at sporulering styres av en døgnrytme, og at den direkte effekten av lys eller mangel på lys er av mindre betydning enn tidligere antatt. To varslingsmodeller, PlantPlus (PP) og Modell-Analys (MA) har blitt testet i salatfelt på sensommeren i Norge. Begge modellene er brukbare alternativer til faste sprøyteintervaller. Antall behandlinger var litt lavere for PP, mens MA medførte en svak økning i antall behandlinger sammenlignet med 10-dagers intervaller. Kunnskapen som kan trekkes ut av feltforsøkene, i tillegg til fangst av sporer i salatfelt, har gitt oss verdifull informasjon i forhold til mulige forbedringer av MA modellen. Justerte kriterier forbedret presisjonen i MA modellen, og medførte at andel dager med riktig varsling av sporulering økte fra 66 % til 78 %. Disse studiene har bidratt til en bedre forståelse av epidemiologien til B. lactucae og til forbedringer av en eksisterende varslingsmodell. De andre sjukdommene som er påvist i studiet er kanskje ikke like ødeleggende som salatbladskimmel, men er likevel ofte av økonomisk betydning i salatproduksjonen.
Sammendrag
Artikkelen gjev eit kort oversyn over ulike soppar som er årsak til rote på lagra eple, i tillegg til gode råd for å unngå lagerrote og få epla til å halda seg lenge.
Forfattere
Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Epleskurv er en av de store skadegjørerne i eple og skurvvarslene er et viktig hjelpemiddel for dyrkerne til å optimalisere sprøytetidspunktene. I VIPS (www.vips-landbruk.no) presenteres varsler for epleskurv for ca 25 klimastasjoner som er plassert i eplehager rundt om i landet. Artikkelen beskriver de ulike varslingsmodellene VIPS benytter seg av for å varsle om fare for angrep av epleskurv.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Mykotoksiner i kornet kan forebygges til en viss grad ved vekstskifte, pløying ved ensidig korndyrking, dyrking av sorter som er sterke mot fusarium og ved å unngå å dyrke korn på arealer med mye doggfall.