Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Abstract
NA
Authors
Christian Uhlig Peder LombnæsAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trygve S. Aamlid Lars Tørres Havstad Birte BoeltAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men vi har også registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar i hagar og grøntanlegg, frå jordbærplanter til store tre.
Authors
Venche TalgøAbstract
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast. I desember 2006 vart soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter vart det registrert store skadar av den same soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen angrip både nye og gamle nåler. Ingen av soppane er nye her i landet, men dei har tidlegare ikkje vore noko problem i juletrefelt.
Authors
Venche TalgøAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Mikkel BakkegardAbstract
Artikkelsamling. Omtale av årets vekstsesong. Statistikk for utvikling av produksjonsarealer av forskjellige vekster, og arealfordeling av forskjellige jordarbeidingsstrategier. Presentasjon av nye resultater fra forsøk i korn, potet og frødyrking. Inneholder resultater fra forsøk innen både konvensjonelt og økologisk landbruk.
– Vegetasjonssoner i jordbrukslandskapet bidrar til renere innsjøer og vassdrag.
Anne Kristine Søvik
Authors
Anne Kristine SøvikAbstract
En overgangssone med naturlig vegetasjon mellom dyrket mark og vassdrag kan være viktig for å redusere avrenning og eutrofiering av vassdrag. Denne vegetasjonssonen bremser avrenningen fra dyrkede områder ved at jordpartikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres, og bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at slike overgangssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren.
Authors
Anne Kristine Søvik P.T. MørkvedAbstract
Constructed wetlands (CWs) in the agricultural landscape reduce non-point source pollution through removal of nutrients and particles. The mechanisms contributing to removal of nitrogen (N) in CWs are considered to be sedimentation, assimilation in plants and microorganisms, and denitrification. Nitrogen assimilated in wetland vegetation will to a large extent be remineralized sooner or later, unless the vegetation is harvested. Thus, the most important removal mechanism for N and the only one which is permanent is microbial denitrification. Nitrogen removal in ponds is often found to be enhanced in the presence of plants, as denitrification is stimulation by supply of organic material from the plants, which may either be used directly by the denitrifying bacteria or indirectly by contributing to a lower redox potential. However, we still have a limited quantitative knowledge regarding the role of denitrification versus other processes in small CWs, and particularly how this shifts during the year. Biological discrimination between the two stable isotopes 14N and 15N leads to natural iso-topic fractionation, i.e., denitrification yields an enriched pool of 15NO3-, as bacteria preferentially reduce 14NO3- over 15NO3-. The isotopic signature has been used to identify regions of significant denitrification in e.g., groundwater aquifers, riparian buffer zones and CWs. As far as we know, the method has until now only been used in one study regarding constructed wetlands. More studies are needed to identify the limits and possibilities of this method in ecosystems such as CWs.
Authors
Erik Joner Colette Munier-Lamy Barbara GougetAbstract
An old mine spoil at a 19th century mining site with considerable residues of uranium (400-800 mg U kg-1) was investigated with respect to U concentrations in soil and plants, and tolerance to U in the soil microbial community, in order to describe the bioavailability of U. Measurements of soil fractions representing water soluble U, easily exchangeable U and U bound to humified organic matter showed that all fractions contained elevated concentrations of U. Plant U concentrations were only ten times higher at the mine spoil site compared to the reference site (3 mg U kg-1 vs. 0.3 mg U kg-1), while the most easily available soil fractions contained 0.18-0.86 mg U kg-1 soil at the mine spoil. An ecotoxicity bioassay using incorporation of [3H]thymidine into the indigenous microbial communities of the two soils in the presence of increasing U concentrations showed that micro-organisms at the mining site were sensitive to U, but also that they had acquired a substantial tolerance towards U (EC50 of UO2-citrate was approx. 120 µM as compared to 30 µM in the reference soil). In the assay, more than 40% of the microbial activity was maintained in the presence of 1mM UO2-citrate, vs. 3% in the reference soil. We conclude that U-enriched mining waste can contain sufficiently elevated concentrations of bioavailable U to affect indigenous micro-organisms, and that bioavailable U imposes a selection pressure that favours the development of a highly uranium tolerant microbial community, while plant uptake of U remains low.