Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Nils A. MelbøeSammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet (fra 1.1.2006 Bioforsk Plantehelse) og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2005 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Spredning av sykdommen til Gulen i Sogn og Fjordane gjorde det nødvendig å intensivere kontrollen i dette fylket, og i tillegg er Møre og Romsdal spesielt grundig undersøkt. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene er det som i foregående år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag 6,2 millioner kroner til arbeidet. I 2005 var det på nytt en betydelig spredning av pærebrann. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet i Rogaland, på Austevoll, på Sotra og i Bergen i Hordaland, og i Gulen i Sogn og Fjordane. Resultatet av det omfattende overvåkingsprogram for store deler av Sør-Norge tilsier at man kan regne med at sykdommen ikke finnes i andre fylker. I de fylkene pærebrann er påvist har det hittil ikke skjedd i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand til noen planteskoler på Nord-Jæren. Totalt ble vertplanteforekomster i 119 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2005, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Plantevern, gjødsling, vanning og forbredelser til høsting av potetene
Sammendrag
I feltforsk ved Bioforsk Ullensvang har det vorte gjennomført utprøving av grunnstammene Marianna GF 8-1, Pixy , Wangenheim og St. Julien A poda på plommesortane Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves og Victoria. Tre vart planta som grønpisker sommaren 1999 med 2 x 4,5 m planteavstand og forma som spindeltre. Trea vart stelte som ei tradisjonell handelsplanting. Trea kom i bering i 2002. Årleg har det vorte registert stammetverrmål, avling og fruktkvalitet. Grunnstammene regulerte tilveksten til dei ulike sortane. Størst tilvekst på trea gav grunnstammene St. Julien A og Marianna GF 8-1 i middel for dei seks sortane. Wangenheim var den mest svaktveksande grunnstamma. Samla for dei fire første avlingsåra gav grunnstammene St. Julien A og Pixy størst avling bortsett for til sorten Excalibur. Til sorten Reeves gav Pixy størst avling. Sortane Victoria og Avalon gav høgaste avling og Edda lågast i middel av desse fire grunnstammene. Fruktstorleiken var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum hadde størst frukter. Innhaldet av oppløyst tørrstoff var generelt høgt for alle sortane og var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Edda og Avalon hadde høgast innhald av oppløyst tørrstoff.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vanning, plantevern og høsting i Mandelpotet
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Innlegget ga en gjennomgang av aktuelt sortsmateriale i vår- og høstkorn.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Temaer som vekstavslutning, vanning , skadedyr i potet og høsting ble tatt opp.
Sammendrag
Svampen alperoserust er for nylig fundet i Norge. Det kan derfor ikke udelukkes, at den også kan blive et problem i Danmark. Alperoserust kendes på rødbrune pletter på oversiden af rhododendronblade og gule sporehobe på undersiden af bladene.