Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike vekstregulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCC-behandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over risiko og tiltak mot legde og sjukdommer i korn
Sammendrag
1. Frøeng av Frigg rødsvingel bør vekstreguleres med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. Til tross for nesten ingen legde førte denne behandlinga i middel for to forsøk til 35% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll . 2. Det er ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i frøeng av "Frigg" rødsvingel.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Abstractet gjengir resultater fra helse- og velferdsvurderinger hos kalver i åtte besetninger. Mer detaljerte atferdsstudier er utført i den ene besetningen, hvor kalvene var oppstallet i kaldfjøs fra fødselen av. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra helse- og atferdsstudier av kalver i kaldfjøs er presentert. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Sammendrag
Resultater fra atferds- og helseregistreringer hos kalver oppstallet i et kaldfjøs er registrert. - Et delprosjekt i regi av "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra atferds- og helsestudier av kalver i kaldfjøs ble presentert.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Foreløpige resultater fra velferdsvurderingene utført på mjølkekyr, kalver og ungdyr i åtte kaldfjøsanlegg i Nord- Norge. Underprosjekt av prosjektet "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Jørund Aasetre Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag