Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Flashiness indeks og base flow indeks ble beregnet for Austenaa og Flaksvatn, to målestasjoner på sørlandet. For Austenaa var det en nedgang i flashiness index men base flow indeks økte over tid. For Flaksvatn var endringer mindre synlig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik P.T. MørkvedSammendrag
Constructed wetlands (CWs) in the agricultural landscape reduce non-point source pollution through removal of nutrients and particles. The mechanisms contributing to removal of nitrogen (N) in CWs are considered to be sedimentation, assimilation in plants and microorganisms, and denitrification. Nitrogen assimilated in wetland vegetation will to a large extent be remineralized sooner or later, unless the vegetation is harvested. Thus, the most important removal mechanism for N and the only one which is permanent is microbial denitrification. Nitrogen removal in ponds is often found to be enhanced in the presence of plants, as denitrification is stimulation by supply of organic material from the plants, which may either be used directly by the denitrifying bacteria or indirectly by contributing to a lower redox potential. However, we still have a limited quantitative knowledge regarding the role of denitrification versus other processes in small CWs, and particularly how this shifts during the year. Biological discrimination between the two stable isotopes 14N and 15N leads to natural iso-topic fractionation, i.e., denitrification yields an enriched pool of 15NO3-, as bacteria preferentially reduce 14NO3- over 15NO3-. The isotopic signature has been used to identify regions of significant denitrification in e.g., groundwater aquifers, riparian buffer zones and CWs. As far as we know, the method has until now only been used in one study regarding constructed wetlands. More studies are needed to identify the limits and possibilities of this method in ecosystems such as CWs.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Ikke tilgjengelig
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Kjersti Holt Hanssen Solfrid Marthiniussen Erik NæssetSammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.
Forfattere
Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.
Sammendrag
Bioforsk jord og miljø avslutter nå et strategisk program Binding og mobilisering av organiske miljøproblemstoffer som har pågått siden 2001. Det første året ble det tatt sigevannsprøver fra en kommunal fylling. Ved en fullscreening-analyse ble det påvist stoffer som en tradisjonelt ikke har tenkt på som miljøproblem-legemidler og luktstoffer brukt i mange personlige hygiene- og husholdningsprodukter
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre ti prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.