Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Det er funne sulfonylurea resistens i balderbrå, då, stivdylle, linbendel og vassarve. Resistent vassarve er vanlegast.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylurearesiatens funne i 5 ugrasrter: Balderbrå, då, linbendel, stivdylle og vassarve
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Eieren av Bunnpris-kjeden Trond Lykke har gjort seg til talsmann for verdens 850 millioner sultne. Lykke hevder at det er gjennom å spise mest mulig billig mat at vi nordmenn kan vise vår solidaritet med verdens fattige og sultne. Å etterspørre varer som er produsert på en mer økologisk forsvarlig måte, er derimot egoistisk og umoralsk. FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) hevder i motsetning til Lykke at økologisk landbruk har potensial til å øke verdens matvaresikkerhet samt dempe klimaendringer og andre miljøproblemer. Et forskerteam fra University of Michigan viser i en omfattende studie at en global omlegging til økologisk produksjon vil øke den totale matproduksjonen. Denne økningen vil være sterkest i dagens fattige land. I rike, industrialiserte land der produksjonen i dag ved hjelp av intensive metoder ligger på et høyt nivå, vil man med mer økologisk bærekraftige metoder kunne forvente avlingsnedgang. Det er opp til enhver forbruker å vurdere moralen ved sine innkjøp. At Bunnpris-eieren forsøker å påføre en stadig voksende kundegruppe dårlig samvittighet ved at de velger økologiske produkter, bør vekke undring hos flere.
Forfattere
Ann Norderhaug J.B. Jordal A. Lundberg O. StabbetorpSammendrag
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr (rundballar) for bruk i tida omkring lamming er undersøkt i to fôringsforsøk våren 2007. Forsøka vart gjennomført ved Bioforsk Øst Sæter, Kvikne i Nord-Østerdal, på oppdrag frå Gilde Nortura som ei oppfølgjing og dels etterprøving av resultat oppnådd i forsøk gjennomført same stad eitt år tidlegare. I dei to forsøka vart høvesvis trilling- og tvillingsøyer fôra etter appetitt med blandingssurfôr av italiensk raigras (70%) og havre (30%) frå seks veker før til tre veker etter lamming. Trillingsøyene fekk raigras/havresurfôr som einaste grovfôr. Tvillingsøyene fekk halvt om halvt med surfôr av raigras+havre og vanleg rundballesurfôr av timotei. Timoteisurfôret var dessutan kontrollfôr i begge forsøk. I trillingforsøket vart både fôropptaket hjå søyene og endringar i vekt (søyer og lam) og hald (søyer) frå forsøksstart til fjellsending registrert . I tvillingforsøket vart det berre gjort vekt- og haldregistreringar. Det vart registrert haustvekt på alle lam frå forsøka som kom heim frå fjellet. Trillingsøyene hadde eit gjennomsnittleg fôropptak på 1,5 kg TS for heile forsøksperioden sett under eitt. Det var svært liten forskjell i fôropptaket i tida før og etter lamming. Dette samsvarte dårleg med det høge fôropptaket som vart oppnådd i forsøket året i førevegen (2,0 kg TS før lamming og 2,2 kg TS etter lamming i gjennomsnitt for tvilling- og trillingsøyer). Forskjellen i oppnådd resultat mellom dei to åra kunne ikkje forklarast ut frå den kjemiske samansetjinga eller gjæringskvaliteten av fôret ettersom det her var svært små forskjellar mellom åra. Derimot var andelen havre høgare i fôrblandinga som vart brukt i 2007 (30%) samanlikna med ho som vart brukt i 2006 (20%) og dette kan ha ført til noko dårlegare smak. Opptaket av timoteisurfôr var nær det same som opptaket av surfôr av raigras+havre før lamming i dette forsøket. Svært høgt tørrstoffinnhald i timoteisurfôret kan være med på å forklare at opptaket var 2,0 kg etter lamming og såleis høgare enn for raigrassurfôret. På den andre sida kan opptaket av kontrollfôr etter lamming vere overestimert på grunn av fôrsøl. Lågare fôropptak i trillingforsøket i 2007 samanlikna med forsøket i 2006 kan vere ei muleg forklaring på at det ikkje vart registrert daudfødslar. Likevel vart det oppnådd positivt respons av å gje raigrassurfôr samanlikna med timoteisurfôr med omsyn til fødselsvekt på lamma. Forklaringa ligg truleg i høgare næringsverdi i raigrassurfôret samanlikna med timoteisurfôret. Dette kan også vere med på å forklare at raigrassurfôr resulterte i minst like høg tilvekst på lamma, lågare TS-opptak i tida etter lamming til trass. Sjølv om utslaga var mindre tydelege, støtter resultata frå dei nye forsøka oppunder konklusjonen frå forsøket i 2006 om at ein ved å produsere og bruke høgkvalitetssurfôr av italiensk raigras+havre kan oppnå positiv effekt av dette på viktige resultatmål i sauehaldet.
Forfattere
Christer Magnusson Karl Thunes Hans Nyeggen Hans Overgaard Trond Rafoss Solveig Haukeland May Bente Brurberg K. A. Strandenæs Bjørn Økland Bonsak HammeraasSammendrag
The detection in 1999 of the pine wood nematode (PWN), Bursaphelenchus xylophilus, in Portugal triggered survey activities in many European countries. With the assumption that PWN would reach frequency 10 times lower than the native B. mucronatus and the requirement of a 95 % confidence limit suggested 2 995 samples to be required for a safe statement on the absence of PWN from the territory surveyed. Samples were taken from 10 circular areas with 50 km diameter erected from a point of import of risk materials. In the period 2000-2006 3 165 wood samples, 2 880 from Pinus sylvestris, 279 from Picea abies and 6 from unknown wood, were collected from 446 logging sites, in 84 municipalities and 13 counties. Of the total material 85 % of the samples came from cutting wastes, timber or lying trees. Wood showing signs of insect activity (incl. Monochamus) formed 73 % of the total material. Nematodes were recorded in 85 % of the samples. The order Rhabditida was most frequent, followed by the orders Aphelenchida, Tylenchida and Dorylaimida. Rhabditid nematodes were equally frequent in pine and spruce, while Aphelenchida (Aphelenchus, Aphelenchoides, Cryptaphelenchus, Seinura and Bursaphelenchus) and Tylenchida (Filenchus, Lelenchus, Ditylenchus, Deladenus and Nothotylenchus) tended to be more common in pinewood. Aphelenchoides was the most common genus. The genus Bursaphelenchus occurred in 1 % of the samples. B. mucronatus was detected in 0,3 % of the samples and most often in cutting waste of pine. The pine wood nematode (PWN), B. xylophilus, was not detected in this survey. The unexpected low natural occurrence of B. mucronatus indicates that the number of potential niches for PWN also is lower than expected, and hence it will be necessary to continue this surveillance program to reach 10 000 samples. The present zone sites in central and south-eastern Norway will be supplemented with 1-2 zone sites in southwestern region of the country. In the future these zone sites will function as permanent observation areas. Care will also be taken to collect all samples from detached wood with signs of Monochamus activity.
Forfattere
Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Anne-Kristin Løes Espen Govasmark Anne Falk Øgaard Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Anne-Kristin Løes Espen Govasmark Anne Falk Øgaard Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter D. JenssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inge Stupak Antti Asikainen M Jonsell E Karltun Anders Lunnan Nicholas ClarkeSammendrag
The substitution of fossil fuels by biomass in energy consumption is a measure to decrease the emission of greenhouse gases and thereby mitigate global warming. An increased use of wood-based biomass for energy can also, if well managed, enhance the socioeconomic benefits from forests, particularly for small forest owners substituting purchased energy resources with their own wood fuels. At both European and national levels, political plans exist for an increased use of forest biomass for energy. However, the potential negative impact on the forest ecosystem and the surrounding environment due to an increased utilisation of wood-based biomass for energy needs also to be considered. The increased use of wood-based biomass must be fully in accordance with the principles of sustainable forest management, for example as outlined by the pan-European Ministerial Conference on the Protection of Forests in Europe.