Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Presentasjon fra erfaringer fra flisprosjekt
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why er et instituttprogrammet som går fra 2006-2010. Det er finansiert av Norges Forskningsråd. Bioforsk Jord og miljø skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt erosjon og avrenning av næringssalter som kan gi økt eutrofiering i våre ferskvannsresipienter. CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet som er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å gjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble det presentert resultater fra forsøk innen sortsprøving oh gjødsling. I tillegg ble orientert om en del aktuelle sjukdommer og resultater fra noen forsøk med soppbekjempelse i erter og oljevekster
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Hans Martin HanslinSammendrag
The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Hans Martin HanslinSammendrag
The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".
Sammendrag
Ecological studies are often confronted with short and fragmented or unevenly sampled time series. Examples are, e.g., time series of biogeochemical fluxes measured on a variety of scales. Characterizing the observed time series patterns, particularly the correlation structure is crucial for an integrated ecosystem assessment or possibly for improved processes understanding.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
At jordbrukslandskapet i Norge forandrer seg er ikke noe nytt fenomen. Faktum er at dette nærmest har vært en kontinuerlig prosess med ulike faser opp gjennom historien. I enkelte perioder, som for eksempel i årene først på 1900-tallet med stor arbeidsledighet, høy utvandring, og et sterkt politisk fokus på nasjonens potensiale for sjølberging, ble jordbruket mange steder sett på som et virkemiddel for å beholde unge mennesker på bygdene samt å gi dem meningsfullt arbeid. Utfordringen var å gi dem jord å dyrke, så i denne perioden ble det igangsatt og gjennomført omfattende bureising og nydyrkingsprosjekter over hele landet, med statlige tilskudd. Noen tiår senere var fokus rettet mot effektivisering og intensivering av jordbruksproduksjonen. Dette resulterte blant annet i en omfattende bakkeplanering og bekkelukking særlig i områder egnet for korndyrking. Det var viktig at jordene var store og flate og ikke små og oppbrutte av åpne grøfter, åkerreiner og bekker. De skulle nemlig være egnet for drift med store maskiner, ettersom traktoren nå hadde erstattet hesten i norsk jordbruk. Også disse landskapsendringene foregikk i stor grad med statsstøtte.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
På begynnelsen av 1990-tallet ble omdisponering av tidligere dyrket mark eller beitemark til skogbruksformål lettere, og det ble satt et sterkt fokus spesielt på bjørk. Mange feilslåtte plantinger avdekket etterhvert et behov for biologiske kunnskaper om planter og planteutvikling. Med formål å undersøke betydningen av plantekvalitet og ulike tiltak ved planting av bjørk, ble det i 1995 etablert et felt på Gudim og i 1997 et felt på Ørje og et på Hvittingfoss. Det ble brukt ettårige og toårige planter av bjørk, og ulike kombinasjoner av ugrassprøyting og annen beskyttelse av plantene ble gjennomført. I 2006 ble feltene igjen revidert for å kunne vurdere de langvarige effektene av etableringstiltakene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at den toårige plantetypen av bjørk gir en bedre høydeutvikling enn den svakere ettåringen det første tiåret etter etablering. Mangelen på tydelig forskjell kan imidlertid skyldes mangel på tynning, plantene har antagelig stått for tett til å utnytte det lille forspranget de hadde i starten. Videre bekrefter undersøkelsen at effektiv vegetasjonskontroll ved etablering, inkludert bruk av vekstrør/ stammebeskyttere, har positiv betydning for plantenes kvalitetsutvikling. Oppkvisting opp til 70 % av trehøyden ser ikke ut til å ha negativ effekt på plantenes utvilkling. Et diameter:høyde-forhold på 1 kan være en indikasjon på at bjørkebestandet er inne i en harmonisk/ stabil utvikling. Dersom forholdstallet er lavere, tyder dette på at regulering av treantallet kan være påkrevd.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.