Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Erik Dybing Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Line Emilie Sverdrup Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Dybing Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Line Emilie Sverdrup Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Dybing Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Torsten Källqvist Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Line Emilie Sverdrup Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Transport av pesticider bundet til jordpartikler til dypere jordlag og videre til vannveier er dokumentert i norske og utenlandske undersøkelser. Betingelsene for slik transport varierer med jordsmonn, jordbruksdrift og klima, og studier av prosessene under norske forhold med henblikk på avbøtende tiltak er igangsatt.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.
Sammendrag
Eksisterende data fra Vansjø-Hobølvassdraget i perioden 1983-2006 er benyttet til å utføre følgende analyser: (1) Ny beregning av tilførsler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (2) Beregning av trender for fosfor, nitrogen og partikler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (3) Beregning av mulige trender i vannkvalitet i Svinna, Veidalselva og Mørkelva; (4) Analyse av flomvannføring i Hobølelva; og (5) Trendanalyse av vannkvalitetsdata i Storefjorden og Vanemfjorden for perioden 1983-2006.
Sammendrag
Langs kysten av Vestlandet er tal bruk, jordbruksareal i drift og tal dyr på beite redusert dei siste åra. For om mogeleg å oppretthalde ein større del av dagens opne kulturlandskap startar Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane saman med NILF og Bioforsk Vest Fureneset eit prosjekt for å utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjoner fra forsøkene med valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2 % for bygg og 3 % for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde. Konklusjon fra forsøkene med behandling av dekkvekstens halm ved gjenlegg av timotei og engsvingel: I både timotei og engsvingel ser det ut til at tradisjonell fjerning av dekkveksthalmen kan erstattes av kutting ved tresking. Ved en slik praksis er det viktig at stubbehøyden ved tresking er lav og at den kutta halmen blir jevnt spredd.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Stein JørgensenSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.