Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Forfatteren viser til den kraftige nedgangen i planting som har skjedd fra 1990 med ca 70 mill. planter til dagens nivå på ca 20 mill. planter, og der 20-30 % av de beste bonitetene ikke blir tilfredsstillende forynget. Det vises til ulike årsaker som nedbygging av skogoppsynet, fhv. landbruksminister Lars Sponheim m.m. Det påpekes at dagens regjering nå har etablert en svært fordelaktig skogfondordning hvor skogeiers reellle kostnad bare utgjør ca fjerdeparten av kostnadene til skogkultur, og det spørres om den jevne skogeier har skjønt hvilken gavepakke som er etablert, og om opplysningsarbeidet overfor skogeierne er godt. Konkurransen fra svenske planteskoler og hva nedbygging av norske planteskoler kan føre til blir også diskutert.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Målsetningen med prosjektet har vært (1) å undersøke om det er viktige forandringer fra forrige rødliste i betydningen av livsmiljøer som inngår i skogbrukets miljøregistreringer, og (2) å peke på eventuelle nye livsmiljøer som bør registreres. Arbeidet har tatt utgangspunkt i artsinformasjons-arkene i Artsdatabankens rødlistebase, som omfatter alle opplysninger om habitat- og substrat-tilknytning for de enkelte rødlistearter gitt av artsekspertene under rødlistearbeidet i 2006. Data for i alt 1767 skoglevende arter på rødliste 2006 er sammenlignet med data for et utvalg av 1421 arter på rødliste 1998, der de viktigste organismegruppene med små arealkrav inngår. Fordelinger av arter på rødliste 2006 er vist for to utvalg; ett som omfatter alle artene og ett som omfatter truete rødlistearter kategorisert etter A-, B-, og C-kriteriet. Artsinformasjonen gitt av ekspertene er benyttet i fordelingene uten korreksjoner eller tilføyelser der det mangler data. Artenes tilhørighet til definerte livsmiljøer i MiS er imidlertid forfatterens tolkninger, og forsøkt gjort på samme måte som i kategoriseringen av artene på 1998-rødlisten med hensyn til livsmiljøer. Resultatene viser en betydelig økning av barskogsarter på rødliste 2006. Dette skyldes i stor grad en økning i arter knyttet til stående barved. Det er kun mindre forandringer i den relative betydningen av andre livsmiljøelementer mellom rødliste 1998 og 2006. Samlet utgjør definerte MiS-livsmiljøer habitat for minimum 76,5% av skoglevende arter på rødlisten av 2006. Sandfuruskog og fuktig kystfuruskog utgjør to nye potensielle kartleggingsenheter med konsentrasjon av rødlistearter hovedsakelig knyttet til henholdsvis skogbunn og levende trær. Sandfuruskog tilrås kartlagt gjennom MiS, mens det foreslås utført en feltundersøkelse for å øke kunnskapen om kystfuruskog og teste ut de beste indikatorene på forekomst av rødlistearter i denne skogtypen. Hagemarksskog og kantsoner mellom skog og åpen kulturmark eller strandsone er rikest på rødlistearter blant arealtypene som inngår i Levende Skog-standarder eller andre generelle miljøtiltak i skogbruket. Urterike krattsamfunn som rose- og slåpetornkratt i sommervarme strøk i MiS-region 2a er livsmiljøer for mange sjeldne sydlige rødlistearter. Disse kan defineres som egen kantsonetype for å øke fokus på disse arealtypene ved avvirkning. 95,9 prosent av rødlisteartene som er avkrysset for parameteren ”Skogtilstand” er bare angitt i ”naturpreget/plukkhogd” skog. Åpen skog er viktig for et stort antall rødlistearter, særlig insekter, og for disse artene vil fortetting kunne utgjøre en trussel mot populasjonene. [...]
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Selv om det på 1950- og 60-tallet ble skrevet en god del om den norske skogreisingshistorien, har temaet de siste tiårene vært påfallende lite omskrevet og gitt liten oppmerksomhet. Med forventning om kystens og kulturskogenes økende betydning for nasjonen i tiden fremover vil det både være viktig å kjenne de drivkrefter som ledet opp til arbeidet, og ikke minst – trekke lærdom av ulike fasetter av historien. I etterfølgende er noen sider ved skogreisingshistorien gitt en kort omtale.
Sammendrag
Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
En presentasjon med praktiske eksempler på hvordan skolehagen kan brukes som en tverrfaglig undervisningsarena for å oppfylle mål i kunnskapsløftet.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Skurv i potet: Påvirkes skurv av vekstavslutning? Informasjon om nytt skurvprosjekt fra 2008
Sammendrag
I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. Slamavskilling foregår tradisjonelt i tanker med to eller tre kamre avhengig av avløpstypen. Tankene er konstruert slik at vannet får lang strømningsvei, og derved lang oppholdstid gjennom kummen slik at sedimenterbart slam og flyteslam holdes tilbake. Slamavskillere er hovedsakelig prefabrikkerte kummer, men kan også bygges på stedet.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne LundSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanlig å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. For å vite korleis kalven bør oppstallast er det greitt å vite kalvens naturlege åtferd og behov, ikkje minst i økologisk produksjon der naturlig åtferd blir særlig vektlagd. Artikkelen gir eit innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein bør legge miljøforholda til rette for kalvane.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Veikanter langs dyrka mark er ofte svært næringsrike. En del gjødsel vil alltid havne i kanten, enten på grunn av unøyaktig spredning eller ved tilsig og avrenning fra det dyrka arealet. Planteartene som vokser i slike veikanter er ofte problematiske ugras, slik som hundekjeks. Forsøk med slåttetiltak som kan redusere innslaget av hundekjeks og andre problematiske arter i næringsrike veikanter har blitt gjennomført siden 2004 på Fosen i Sør-Trøndelag. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen og flere kommuner på Fosen. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Fosen Forsøksring og Bioforsk Midt-Norge og avsluttes i 2009. Prosjektet "Slått av næringsrik veikant" ble starta opp i 2004.