Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Kalking i skog har langvarige konsekvenser, særlig på røttenes mykorrhiza. Trettifem år etter utført kalking finner vi økt mengde av mykorrhizerte røtter. Mykorrhiza er samspillet mellom trærnes finrøtter og sopp.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
I JORDBÆR SER EIN AV OG TIL BLAD SOM ER LITT BUKLETE OG MED BRUNE INNTØRKA BLADSPISSAR. ÅRSAKA ER OFTE EIN FYSIOLOGISK KALSIUMMANGEL SOM SKULDAST DÅRLEG KALSIUMTILFØRSEL TIL DELAR AV PLANTA I EIN PERIODE. FUKTIG LUFT OG VARM JORD GIR GOD KALSIUMTRANSPORT TIL SAMANFOLDA BLAD. DERIMOT ER TØRR LUFT OG STOR FORDAMPING GUNSTIG FOR Å FÅ KALSIUM FRAM TIL UTFOLDA BLAD.
Sammendrag
Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kamilleblom hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 10-50 cm høy. Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund I tverrsnitt. Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad. Planten har mange prestekrageliknende blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Randkronene er nedbøyde og kvite. Formeringen og spredningen skjer seg utelukkende med frø. Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men er nå sjelden. I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, (f.eks. meldestokk), og i engen som balderbrå.
Sammendrag
I et pilotprosjekt gjennomført i 2007-2008 ble det satt fokus på landskapskvaliteter som lokal matproduksjon (av seterrømme) kan bidra til å opprettholde. Det ble også undersøkt om de artsrike fjellbeitene som er grunnlaget for produksjonen av seterrømme, kan bidra til å gi rømmen spesielle kvaliteter i forhold til industrielt produsert rømme. Pilotprosjektet ble gjennomført i Trøndelags seterlandskap.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Høstgjødsling til høstkorn kan i de fleste tilfeller droppes uten at det får negative konsekvenser.
Sammendrag
Undersøkingar av koloradoedelgran på Vest- og Austlandet i 2008 tydar på at kreftsoppen Nectria sp. er svært aggressiv på denne edelgranarten. Det vert planta relativt lite koloradoedelgran, så som regel finn ein berre solitære tre i nokre få hagar og grøntanlegg. Meir urovekkjande er det at vi i 2008 også fann store skadar på grunn av Nectria sp. på fjelledelgran i Nordskogen på Ås, då det vert satsa stort på denne trearten i norsk juletredyrking.
Sammendrag
Potetvirus Y (PVY) er kjent som en alvorlig skadegjører i potet. Vanligvis gir PVY nekroser og mosaikk i bladverk og nedsatt avling. Observasjoner i 2006 og forsøk i 2007 knytter i tillegg forekomsten av vekstsprekker i knollene til PVY-infeksjon.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]