Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
På denne måten informerer EU om økologisk landbruk i sin nye kampanje. EU framhever fordelene ved økologisk drift og økologiske produkter. Formålet med kampanjen er øke det økologiske arealet og at flere skal få mere kunnskap om økologisk mat og landbruk.
Forfattere
Haiying Liu Tonje Økland Rune Halvorsen Jixi Gao Quanru Liu Odd Eilertsen Harald BratliSammendrag
Monitoring of ground vegetation and environmental variables in subtropical forests in China was initiated in 1999 as part of the “Integrated Monitoring Programme of Acidification of Chinese Terrestrial Systems”. The study areas were selected to span regional gradients, in deposition of airborne pollutants and climatic conditions. All five study areas are located in the southern and south-western parts of China and consist of subtropical forests. In each study area 50 1-m2 plots were randomly chosen within each of ten 10×10 m macro plots, each in turn positioned in the centre of 30×30 m extended macro plot. All 250 1-m2 plots were subjected to vegetation analysis, using frequency in subplots as measure of species abundance. A total of 33 environmental variables were recorded for 1-m2 plots as well as 10×10 m macro plots. A major objective of this study is to identify the environ¬mental variables that are most strongly related to the species composition of ground vegetation in S and SW Chinese subtropical forests, as a basis for future monitoring. Comparison among DCA, LNMDS and GNMDS ordination methods, an additional objective of the study, was achieved by using a set of different techniques: calculation of pair-wise correlation coefficients between corresponding ordination axes, Procrustes comparison, assessment of outlier influence, and split-plot GLM analysis between environmental variables and ordination axes. LNMDS and GNMDS consistently produce very similar ordinations. GNMDS ordinations are generally more similar to DCA than LNMDS to DCA. In most cases DCA, LNMDS and GNMDS extract the same main ground vegetation compositional gradients and the choice of LNMDS or GNMDS is therefore hardly decisive for the results. GNMDS was chosen for interpretation and presentation of vegetation-environment relationships. The dimensionality of GNMDS (number of reliable axes) was decided by demanding high correspondence of all axes with DCA and LNMDS axes. Three dimensions were needed to describe the variation in vegetation in two of the areas (TSP and LXH), two dimensions in the other three areas (LCG, LGS and CJT). Environmental interpretation of ordinations (identification of ecoclines; gradients in species composition and the environment) was made by split-plot GLM analysis and non-parametric cor¬relation analysis. Plexus diagrams and PCA ordination were used to visualize correlations between environmental variables. Several graphical means were used to aid interpretation. Complex gradients in litter-layer depth, topography, soil pH/soil nutrient, and tree density/crown cover were found to be most strongly related to vegetation gradients. However, the five study areas differed somewhat with respect to which of the environmental variables that were most strongly related to the vegetation gradients (ordination axes). Litter-layer depth was related to vegetation gradients in four areas (TSP, LCG, CJT and LXH); topography in four study areas (TSP, LGS, CJT and LXH); soil pH in three areas (LCG, LGS and CJT); soil nutrients in one area (LGS); and tree density/crown cover in one area (LCG). The ecological processes involved in relationships between vegetation and main complex-gradi¬ents in litter-layer depth, topography, soil pH/soil nutrient, and tree density/crown cover, in subtropical forests, are discussed. We find that gradient relationships of subtropical forests are complex, and that heavy pollution may increase this complexity. Furthermore, our results suggest that better knowledge of vegetation-environment relationships has potential for enhancing our understanding of subtropical forests that occupy vast areas of the S and SW China.
Sammendrag
Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor spesielt fluktsesongen i 2008 har hatt gitt gode betingelser for barkbillebestandene. På Østlandet var fellefangstene flere steder så høye at masseangrep på stående skog kunne ha funnet sted om det samtidig hadde vært langvarig tørke og omfattende vindfellinger. I Trøndelag og Nordland, som aldri har hatt barkbilleutbrudd, har det vært en betydelig økning siden 2002. Bestandene er fortsatt for lave for masseutbrudd i denne landsdelen, men mulighetene for utbrudd øker om klimaendringer gir vesentlig høyere temperatur i fremtiden. Det anbefales å overvåke skogen for nye angrep og å vurdere om driftsapparatet er tilstrekkelig til å raskt få ut angrepne trær ved en eventuell masseformering av granbarkbillene i fremtiden.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om bruk av ymse grasartar til ulike føremål, som fôr, som biobrensel og til bruk på grøntanlegg som forballbanar
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. De vanligste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 2. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 3. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 4. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette er et videregående kurs, retta mot erfarne greenkeepere og banemestre. Oppbygging av grasplanten på celle- vevs- og organnivå gjennomgås. Videre gjennomgås grasets reaksjon på ulike stressfaktorer: Skygge, kulde, varme, tørke, nitrogenmangel osv. Betningen av plantehormoner, biostimulanter og antioksydanter drøftes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Presentasjon av artsegenskaper hos flerårig raigras, engrapp og tunrapp.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fordraget handler om hvordan vekstfaktorene lys (både lysmengde, daglengde og og lyskvalitet), temperatur, vanntilgang og nitrogentilgang påvirker gressets vekst, slitestyrke og reperasjonevne på norske fotballbaner.