Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Åshild Taksdal RandbySammendrag
Det blir gitt eit samandrag av pågåande og nyleg avslutta forsking i Norge med relevans for eit mål auka lokal, regional og nasjonal fôrproduksjon til drøvtyggarar.
Forfattere
Miriam Lindebø ØstbySammendrag
Fordraget presenterer resultater fra forsøk med to populasjoner av Encarsia formosa med ulik erfaringsbakgrunn. Søkeaktivitet ble målt i Y-tube med duft og farge, og søkeaktivitet og parasittering ble undersøkt i atferdsforsøk med veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) som vert. Encarsia formosa som var alt opp på roser hadde høyere parasitteringsrate, fløy mer og og søkte mer aktivt på infiserte roseblader enn E. formosa fra det kommersielle preparatet som var alt på på tobakk. Snyltevepsene som var alt opp på roser hadde mulighet for kontakt med roser og uparasitterte verter i opptil 24 timer før forsøket, mens snyltevepsene fra det kommersielle preparatet var uten kontakt med planter og uparasitterte verter. Dette kan ha påvirket resultatet.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Jan NetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Magasinet «Forskningsnytt for økologisk landbruk i Norden» har nå tatt steget fullt ut på nett. Her kan du lese alle artiklene - og delta i diskusjoner om dem! Siste utgivelse har hovedtema grønnsaker.
Sammendrag
Forslaget til forvaltningsplanen for Engan/Ørnes-Kjelvik behandler de biologiske og landskapsmessige verdiene. Informasjon er hentet inn både ved feltbefaring, intervjuer og sammenstilling av eksisterende data. Naturtyper, drift og skjøtselstiltak er fremstilt på kart og i tabellform. Planen består av to deler som behandler delområdene hver for seg siden de representerer forskjellige typer kulturlandskap og byr på forskjellige utfordringer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Lyche Solheim D. Berge T. Tjomsland F. Kroglund I. Tryland A.K. Schartau T. Hesthagen Håkon Borch Eva Skarbøvik Hans Olav Eggestad Alexander EngebretsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Resultat frå forsøk med bladgjødsling i eple er presentert. Eit intensivt bladgjødslingsprogram etter nederlandsk mønster (AWIKA) gav ingen markerte endringar i fruktkvaliteten. Tre som i tillegg til ei grunngjødsling på bakken, fekk 6 gonger kalsiumsprøyting, gav heller ikkje frukt med markert betre kvalitet enn kontrolltre som berre fekk grunngjødslinga på bakken. Ein såg heller ikkje store utslag av dei ulike bladgjødslingane på næringsinnhald i blad og frukter. I plommer vart plommer frå tre med ei standard grunngjødsling på bakken samanlikna med frukt frå tre som hadde fått eit intensivt bladgjødslingsprogram. Det var ein tendens til at fruktene frå dei bladgjødsla trea var noko seinare mogne. Ein hadde og ruter som fekk ekstra magnesiumsprøyting i juni, ekstra kalium i august og kombinasjonen med både ekstra bladgjødsling med magnesium og kalium. Ekstra kalium gav litt betre fargeutvikling. Elles såg ein ikkje tydelege utslag av dei ulike bladgjødslingsopplegga. Ein fann meir fenolar og høgare antioksiderande verknad i plommene som ikkje var bladgjødsla.
Forfattere
Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild WartiainenSammendrag
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).
Sammendrag
Begrunnelsen for bruk av langsomtvirkende gjødselslag har vært og er at tilgangen på næringsstoffer til plantene blir jevnere gjennom vekstsesongen og at en dermed oppnår avlingsgevinst, samtidig som en minsker risikoen for utvasking/tap av nitrogen. I tillegg er det arbeidsmessige fordeler. Yara sin ’gjødslingstrategi’ er annerledes, med tilføring av mindre mengder lett-tilgjengelig nitrogen gjennom vekstsesongen, når plantene har behov for det.