Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Engrapp: I middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo 11% avlingsøkning i frøang av "Knut". Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. Rødsvingel: I middel for to forsøk i frøeng av "Frigg" ga Amistar Duo, alene eller i kombinasjon med CCC eller Moddus, mindre avlingsgevinst enn sprøyting med Moddus alene. Dette gir ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i Frigg. I frøeng av Klett, som er utsatt for rust, ble størst frøavling, 27% over usprøyta kontroll, oppnådd ved sprøyting med tankblanding av CCC og Amistar Duo. Timotei: I middel for to felt på Østlandet var det sikkert positivt samspill mellom Stereo og CCC på frøavlinga av "Vega". Sprøyting med Stereo eller Acanto Prima ved begynnende strekning hadde liten virkning på et forhooldsvis seint angrep av brunflekk. I et forsøk i Trøndelag ble den største frøavlinga oppnådd ved sprøyting med Moddus alene.
Sammendrag
Forsøk i frøeng av engrapp, rødsvingel og timotei har vist at det kan oppnås store meravlinger for bekjemping av sopp. Utslaget for mange soppmidler avhenger av om frøenga vekstreguleres med CCC eller Moddus.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Fokus på kunnskap om biologi for høymole og hundekjeks for å kunne kontrollere artene
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter, både i Norge og i mange andre europeiske land. Mange verneområder har også stor invasjon av rynkerose. Rapporten tar for seg resultater fra forsøk med kjemiske og mekanisk bekjempelse i Trøndelag
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Sjukdommer i korn reduserer avling og kornkvalitet. Riktig bruk av soppmidler er viktig for å få optimal avling. VIPS er et viktig hjelpemiddel for å behandle til rett tid.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Gjennomgang av skadedyrmiddel-situasjonen for norske bærdyrkere. Nærmere om norske forsøk med kjemisk og alternativ bekjempelse av fem utvalgte skadedyr de siste årene (bringebærbille, jordbærsnutebille, bringebærbladmidd, stikkelbærbladveps, veksthusspinnmidd)