Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). Kring innsjøen Savalen i Tynset og Alvdal kommunar er det vegetasjonskartlagt eit areal på 124 km² (108 km² er landareal) på oppdrag frå landbruksetaten i kommunane. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite og storfebeite, samt kart over viktige naturtypar for biologisk mangfald. Berggrunnen i området er dominert av fyllitt, glimmerskifer og amfibolitt. Dette er bergartar som er lett vitterlege og vanlegvis gjev god tilgang på plantenæring, sjøl om ein del variasjonar vil finnast. Med unnatak av dei mest eksponerte høgdene, har lausmassar jamn og ofte tjukk dekning i heile området. Mykje av dette er morene som gjennomgåande er grovkorna. Området har eit typisk innlandsklima med låg vintertemperatur og høg sommartemperatur i høve til høgda over havet. Nedbøren er låg med kring 400 mm i årsnedbør. 78% av kartleggingsområdet ligg under skoggrensa som går kring 950 m o.h. Opp til barskoggrensa vel 800 m o.h blir vegetasjonen dominert av fattig furuskog, mest lav- og lyngrik furuskog, men med innslag av blåbærfuruskog på friskare parti. Over barskogen kjem eit band av bjørkeskog opp til skoggrensa kring 950 m o.h. Bjørkeskogen er mest av blåbærtype, men innslag finst av rikare skog. Skogar av lav- og lyngrik type utgjer samla 44% av arealet under skoggrensa, blåbærskogar 27% og engskogar 7%. På vestsida av Savalen ligg store myrareal. Mykje av myrarealet er rik- eller ekstremrik myr. Mange setrer ligg i området.
Sammendrag
På oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […]
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). På oppdrag frå Tolga kommune nord i Hedmark, er det vegetasjonskartlagt det meste av utmarka i bygda Vingelen, i alt 346 km², samt området Pauran - Bjønnkuven (49 km²). Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk og landskapsskjøtsel. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite, storfebeite og naturtypar. Berggrunnen i Vingelen består mest av fyllitt og glimmerskifer som gjev god tilgang på plantenæring. Utslag i plantedekket får ein likevel først og fremst der det er god vassforsyning i jordsmonnet. Lausmassar har jamn dekning i området. Det meste er veldig finkorna morenemateriale. Berre kring dei høgaste høgdene er morenedekket tynt. Grovare morene ligg i lisidene ned mot Glåma. Området har typisk innlandsklima med låg nedbør, låg vintertemperatur og høg sommartemperatur i høve til høgda over havet.
Sammendrag
Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).
Forfattere
Tonje Økland Ingvald Røsberg Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er sammenstilt resultater for tilvekst, produksjon og skader i fem storruteforsøk på Østlandet med ulike norske og mellomeuropeiske provenienser av vanlig gran (Picea abies (L.) Karst.). Feltene er fulgt fra tidlig på 1960-tallet og frem til i dag. Fire av feltene ligger i Ringsaker kommune, Hedmark, mens ett er lokalisert ved Maridalsvannet i Oslo. Feltene er anlagt på høg bonitet og er blitt revidert om lag hvert sjette år. Hovedvekten er lagt på resultatene fra siste revisjon, ved 40–45 års alder, ca. 15 år før forventet foryngelseshogst. De østerrikske alpeproveniensene (Mur10 og Lun10) viste den største volumproduksjon, mens ytelsen for det tyske materialet fra Harz (Har5 og Har7) gjennomgående har ligget mellom de østerrikske proveniensene og de norske fra Sør- og Østlandet. Minst vekst og produksjon viser materialet fra Trøndelag. Med unntak for to av feltene i Ringsaker er det imidlertid relativt små eller ingen signifikante forskjeller mellom de mellomeuropeiske proveniensene og de mest vekstkraftige norske materialene....
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Umodne poteter er en stor utfordring her i landet. Årsaken er kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter som gjør at potetene ikke får lang nok modningstid før opptak. Umodne poteter gir seg utslag i at knollene flasser og blir lite salgbare som matpotet. Poteter med dårlig skall får også dårligere lagerkvalitet med hensyn til skader, sykdommer og vanntap. Dårlig modning vil gi lavere tørrstoffinnhold, noe som vil påvirke konsistensen. Til chips og pommes frites gir umodne poteter et lavere utbytte og mørkere produktfarge.Resultatene som presenteres her er fra prosjektet: Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering (2003-2007). Prosjektet har vært et samarbeid mellom Bioforsk Øst Apelsvoll, Bioforsk Plantehelse, NOFIMA-Mat (tidligere Matforsk) og Norsk Landbruksrådgivning, særlig representert ved Solør-Odal forsøksring og Forsøksringen SørØst, Huggenes. Prosjektet har vært finansiert av Forskningsrådet og Fondet for avgift på landbruksprodukter, med støtte fra Bama Gruppen, HOFF Norske potetindustrier, ICA, COOP/Nordgrønt, Findus Norge Tønsberg (tidl. GRO Industrier), Maarud og KiMs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Innledende undersøkelser har vist at avrenning fra veksthus kan inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Utslippene kan påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i vassdrag nedstrøms veksthusene. Resultatene indikerer stor variasjon i utslippskvalitet og -mengde som følge av produksjon og vannhåndtering. Ulike tiltak kan redusere miljøbelastningen til vassdrag. Undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet og som en del av ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler”.