Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Plantearter som vi i dag kaller "ugras", utgjør en viktig del av Norges og Skandinavias vegetasjonshistorie etter siste istid. Da det første primitive åkerbruket begynte, fikk vi videre spredning av arter som allerede var kommet, og nye arter som mennesket brakte med seg, mer eller mindre frivillig. Gjennom lange tider har mennesket "formet" floraen, båe ved dyrkingen av jorden og ulik bruk. Invaderende fremmede planter er et relativ nytt begrep, men vi har alltid hatt slike arter.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Plantearter som vi i dag kaller ”ugras”, utgjør en viktig del av Norges og Skandinavias vegetasjonshistorie etter siste istid. Da det første primitive åkerbruket begynte, fikk vi videre spredning av arter som allerede var kommet, og nye arter som mennesket brakte med seg, mer eller mindre frivillig. Gjennom lange tider har mennesket ”formet” floraen, både ved dyrkingen av jorden og ulik bruk. Invaderende fremmede planter er et relativ nytt begrep, men vi har alltid hatt slike arter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alena Gibalova alena gibalovaSammendrag
Artikkelen omhandler falskt såbed med eksempler fra Tyskland
Forfattere
alena gibalova Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.
Sammendrag
Kløvereng i vekstskiftet øker meitemarkaktiviteten. Etter 10 år var det høyere antallog biomasse av meitemark (da. regnorm, sv. daggmask) i et økologisk kornsystem(sv. spannmålsodlingssystem) enn i to konvensjonelle. Det var ingen forskjelli meitemarkbiomasse mellom et konvensjonelt og økologisk engsystem (sv.vallodlingssystem),men det var flere meitemark i det konvensjonelle. Flest grå meitemark(Aporrectodea caliginosa) ble funnet, deretter rosa (A. rosea) og stor meitemark(Lumbricus terrestris).