Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland i Valle kommune er et utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tre forsøksfelt er for tynt grunnlag til sikre konklusjoner. Erfaringene fra forsøkene tilsier likevel at gjødsling til åkerbønner i de fleste tilfeller er lønnsomt. Gjødsling er imidlertid ikke en kritisk faktor for å oppnå store avlinger dersom jorda er i god næringstilstand. For de som har startgjødslingsaggregat er bruk av startgjødsel( 4-5 kg OPTI-STARTTM NP 12-23-0) aktuelt. På næringsfattig jord kan bruk av NPK-gjødsel være aktuelt med en gjødsling på inntil ca. 3 kg N/daa. På arealer med mye ugras kan tilførsel av nitrogengjødsel føre til større problemer med ugraset. Akerbonner.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nono Dimby Anne Falk ØgaardSammendrag
Denne rapporten dokumenterer resultatet av følgende undersøkelser:Tidligere og aktuelt fosforinnhold i landbruksjord langs FiggjoelvaSammenhengen mellom innhold av fosfor i jord og fosforkonsentrasjon i grøfteavrenning Praktiske gjødslingsstrategier langs med FiggjoelvaStørstedelen av de kartlagte jordbruksarealene nærmest Figgjoelva har P-AL i klasse "Meget høyt" (P-AL > 14). Historisk utvikling i P-AL på 8 enkeltgårder viser stor variasjon i trender mellom gårdene. Det er en tendens til nedgang i P-AL tallene etter ca 1990, men ikke på alle gårdene. Data fra jordanalyselaboratoriene i Rogaland viser små endringer i middel P-AL i løpet av den siste tiårsperioden.Det var en generell trend med økende konsentrasjon av vannløselig fosfor i jorda med økende P-AL tall. Grøftevannsprøvene ble tatt i en periode med lav vannføring. Det var stor variasjon i partikkelkonsentrasjon i vannprøvene. Mye av fosforet er bundet til partikler, og det ble derfor ikke funnet noen sammenheng mellom P-AL eller vannløselig fosfor i jorda og fosforkonsentrasjonen i grøftevannet. Analysene antyder imidlertid at det kan være en betydelig fosfortransport via grøftene. Spørreundersøkelsen for å kartlegge gjødslingspraksis viste at de fleste foretrakk å bruke landbruksrådgivingen til gjødslingsplanlegging. Prisstigning på mineralgjødsel har gjort bøndene mer oppmerksom på husdyrgjødslas gjødselverdi, og ren nitrogengjødsel blir i større grad brukt som supplement til husdyrgjødsel. Tilgjengelighet og pris på NK gjødsel er en begrensning for å kutte ut fosfortilførsel med mineralgjødsel. Fosforrik husdyrgjødsel fra gris og fjørfe spres helst på arealer med lavere P-AL tall. Det var en tendens til at bøndene foretrakk å spre mer av husdyrgjødsla om våren og etter 1. slåtten. Interessen for bruk av nye typer spredeutstyr (nedfelling eller stripespredning) var begrenset av pris på spredeutstyret.På grunn av diskusjon om behov for fosfortilførsel til eng ved P-AL >14, bør det framskaffes oppdatert kunnskap om det faktiske fosforbehovet til eng på Jæren.
Forfattere
Ulrike NaumannSammendrag
Presentasjon av matnettverk og muligheter for nye lokalmatprodusenter. Foredrag under seminar på Haraldvollen, Målselv, februar 2009 i regi av fylkesmannen i Troms.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.