Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Nestubakkan er en slåttemark med høy artsdiversitet og har god hevd. Målet for denne lokaliteten bør være å fortsette med dagens hevdregime, som i sin tur bidrar til å opprettholde den opprinnelige og høye artsdiversiteten for slåttemarka. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer minimal gjødsling, sent slåttetidspunkt og lette redskaper.

Sammendrag

Sør-Åkerøya og omliggende øyer ligger sørvest i Alstahaug kommune. Åkerøysundet skiller øya fra Hestøya i vest/nordvest. Sør-Åkerøya ligger innenfor Utvalgt kulturlandskap i jordbruket – Hestøy/Blomsøy/Skålvær. Skjøtselsplanen omfatter Sør-Åkerøya, Buøya og Segeløya, samt noen mindre øyer. Den baserer seg på vegetasjonskartlegginger i 2010 (slåttemarker) og 2011 (øvrig areal), tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra grunneierne. Vegetasjonen består av lauvskog med varierende tetthet og innslag av gras/urter, engvegetasjon, kystlynghei, myr og strandeng. Verdiene i området er knyttet til artsrik slåttemarksvegetasjon i god hevd, røsslyngrik og delvis artsrik kystlynghei i god hevd, samt en stor forekomst hjertegras. En dam med kransalger, samt rikmyr finnes også. Skjøtselstiltak som anbefales er fortsatt beiting med gammelnorsk sau, sein slått og ingen gjødsling på slåttemarkene, samt sviing av lyngheia for å bedre beiteverdien og hindre gjengroing. Restaureringstiltak som anbefales er rydding/tynning av lauvskogen for å åpne landskapet, bevare kulturbetinget vegetasjon og øke beiteverdien. Hogging av bartrær foreslås for å hindre spredning i lyngheia.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....

Sammendrag

Skogsfuglforskningen på Varaldskogen startet opp i 1979 etter en periode med svært lave bestander over hele landet. Etter 25 år med intensivt bestandsskogbruk mente mange at flatehogsten var hovedårsaken til bestandsnedgangen. På Varaldskogen var allerede halvparten av den gamle plukkhogde skogen avvirket, spesielt hadde det gått hardt utover de frodige granliene før staten tok over eiendommen etter Billerud i 1968. Mye av terrenget bestod av grasrike flater og tett ungskog i h.kl. 2. Tiurleikene og skogsfuglkullene befant seg i den gamle skogen. Reven hadde gode tider med mye markmus på hogstflatene, og den livnærte seg av egg og kyllinger når det ikke var museår...

Sammendrag

I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum er årsak til massedød av japanlerk (Larix kaempferi) i sørvest England.  Også andre treartar som veks under eller nær infisert japanlerk vert ramma. Epidemien spreier seg til stadig nye område, og infisert lerk vert no funnen nordover langs heile vestkysten av England og inn i Skottland. Også øya Man og Nord-Irland er ramma. Ein reknar med at epidemien har sitt utspring frå undervegetasjon av sjuk rododendron, som i si tid har vorte smitta frå grøntanlegg. Denne artikkelen rapporterar frå ein rundtur i sørvestre England i byrjinga av april 2011.

Sammendrag

Med grunnlag i Landsskogtakseringens prøveflater beskriver denne rapport skogtilstanden på vernet areal samt vurder mulighetene for økt overvåking av vernet areal gjennom Landsskogtakseringen. I henhold til Landsskogtakseringens utvalgskartlegging er 2,3% av den produktive skogen vernet, mens andelen er 5,5% for den uproduktive skogen. Dette betyr at 3,1% (343 000 ha) av det totale skogarealet er vernet. Størsteparten av den vernete produktive skogen er i naturreservater (134 000 ha), mens nasjonalparkene utgjør en relativt liten del av det vernete produktive skogarealet (55 000 ha). Den mest vanlige skogtypen i vernområdene er bjørkedominert skog, det vil si arealer hvor over 70% av det stående volum er bjørk (120 000 ha). Et nesten like stort areal er furudominert (106 000 ha), mens grandominert skog utgjør et noe mindre areal (60 000 ha). Fordelingen av den vernete skogen på produktivitetsklasser viser at høyproduktiv og middels produktiv skog er underrepresentert, mens lavproduktiv og uproduktiv skog er overrepresentert. […]