Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Saueholdet i fjellbygdene bygger på utnytting av utmark, men av total beitetid beiter sau og lam gjennomsnittlig 30 - 35 prosent av tida ― vår og høst — på innmark. Kvalitet og mengde av beite vår og høst er viktig, og i dette prosjektet har vi prøvd raigrastyper, både til ett- og flerårig bruk, og ulike svingelarter for å undersøke potensialet til disse artene i fjellbygdene. Flerårige arter ble prøvd i blanding med timotei i to toårige forsøk. Flerårig raigras (Lolium perenne) etablerte seg raskt og trengte delvis tilbake timotei, men raigraset var lite varig. Arten er lite aktuell i fjellbygdene og kan bare brukes til svært kortvarig eng og beite. Strandsvingel (Festuca arundinacea) gjorde lite av seg i begynnelsen, men blandingen med strandsvingel ga større totalavling og høyere svingelandel i andre- enn i første engår, og i middel for to engår større eller lik stor avling som engsvingelblandinga. Strandsvingel har grove planter, men fôrkvaliteten var god og beiteforsøk vår og høst viste god lammetilvekst. Timotei og strandsvingel synes å passe godt i blanding for eng til kombinert slått og beite i fjellbygdene og bør prøves ut videre som et alternativ til timotei/engsvingel. Raisvingelsorten ‘Hykor’ (x Festulolium) ble også prøvd med godt resultat. ‘Hykor’ er nær beslektet med i strandsvingel, og denne sorten har gjort det bedre i fjellbygdene enn raisvingelsorter med annen bakgrunn. Til ettårig bruk hadde westerwoldsk raigras raskere start enn italiensk raigras i den første tida etter såing, men italiensk raigras hadde størst tilvekst sist i vekstsesongen. Total tørrstoffavling for hele vekstsesongen var størst for westerwoldsk raigras. Westerwoldsk raigras hadde god fôrkvalitet på bladstadiet, men et klart fall i kvalitet ved skyting. Italiensk raigras hadde generelt meget god kvalitet. Tørrstoffinnholdet var lavt hos begge raigrastypene, og dersom avlingen skal konserveres, for eksempel som rundballer, er behovet for fortørking stort. Blanding av westerwoldsk og italiensk raigras utjevnet forskjellene mellom artene med hensyn til avling og kvalitet. Dersom slåtteavling har stor prioritet, synes det fornuftig å nytte 50-70% westerwoldsk raigras i blandingen. Har beiteavling størst prioritet, vil en anbefale å benytte mer italiensk enn westerwoldsk raigras i frøblandingen. Bruksmåten for raigraset har stor betydning for egnet tidspunkt for såing. Skal det bare brukes til beite, er tidsrommet for såing vidt, men en må beregne nødvendig veksttid fra såing til beitestart. Dersom en ønsker både slått og høstbeite, må en i tillegg til å beregne nødvendig veksttid før og etter slått også ta hensyn til at værforholdene omkring slåttetidspunktet normalt gir gode fortørkingsforhold. Tidlig såing – første halvdel av mai - synes å være et godt egnet tidspunkt for to slåtter og høstbeite. Anlegg etter vårbeiteperioden (ca. 20. juni) synes å være et godt såtidspunkt dersom formålet er én slåtteavling og høstbeite. Ved såing noe ut i juli synes tidlig avpussing og god høstbeiteavling å være beste utnyttelse av raigraset.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hannah Davis Chatzidimitriou Eleni Carlo Leifert Sokratis Stergiadis Håvard Steinshamn Gillian ButlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2016 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle nyplantinger av plomme, søt- og sur-kirsebær i kommersielle frukthager undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2016 totalt sendt inn 356 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ruth Gebauer Joshua F. CabellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Martin Sigridur Dalmannsdottir Jens Ivan í Gerdinum Hilde Halland Jonatan Hermannsson Vanessa Kavanagh Katrin MacKenzie Olafur Reykdal Joanne Russell Saemundur Sveinsson Mette Thomsen John WishartSammendrag
Although grass dominates most agricultural systems in the North Atlantic region (NAR), spring barley is the most important cereal and is used for animal feed and food and drink products. Recent changes in climate have resulted in warmer conditions across the NAR which have major implications for crop production. In this paper, we investigate the thermal requirement of spring barley in the region and use the results to examine the effects of recent trends in temperature and rainfall on barley cultivation, based on 11 regional meteorological sites. At these sites, between 1975 and 2015, we found significant warming trends for several months of the cropping season and significant trends for increases in the cropping season degree days (CSDD). In recent years, this has resulted in an increased proportion of years when the estimated minimum thermal requirement for barley has been met at sites above about 60°N. However, annual variations in CSDD are large and years still occur at these sites where this is insufficient. While warming could potentially allow an earlier start and later end to the cropping season, it is likely that high rainfall at maritime sites, and low rainfall at continental sites, will limit the ability of growers to benefit from this. Warming is considered to have been one of the main factors contributing to the large expansion of the area of barley cultivated in Iceland since the 1990s.
Forfattere
Belachew Gizachew Zeleke Rasmus Astrup Pål Olav Vedeld Eliakimu M. Zahabu Lalisa A. DugumaSammendrag
REDD+, a climate change mitigation mechanism that values carbon in tropical forests, is expected to provide Africa with a range of environmental and socio-economic benefits. Drawing on a vast array of literature and personal experiences, this review analyzed particular features and challenges that REDD+ implementation has faced on the continent. The distinct contexts and major challenges regarding governance, finance and technical capacities are discussed, and mechanisms to fill these gaps are suggested. Radical land tenure reform and a perfect safeguard mechanism that transfers forest land and carbon to the communities are unlikely. REDD+ should rather look for systems that respect local institutional arrangements, and allow forest-based communities to participate in decision-making and benefit sharing, particularly benefits from emerging REDD+. Finances for REDD+ infrastructure and the results-based payment are in short supply. While negotiating for potential external sources in the short term, Africa should generate domestic financial resources and look for additional payments for ecosystem services. Africa should also negotiate for forest monitoring capacity building, while strengthening local community forest monitoring. This review contributes to an improved understanding of the contexts and challenges to consider in the capacity and policy development for REDD+ implementation.