Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert  (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen.    Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet.               Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.

Sammendrag

Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk

Sammendrag

Uptake in grass crops of ammonium acetate lactate extractable K (KAL) and reserve K (interlayer K + structural K) in soil was studied in 16 field experiments at different locations on a range of mineral soil types in Norway. The K uptake from soil, both from KAL and reserve K, was considerable, often even at the highest level of K fertiliser. During three years, only on the sandy soils with a low level of acid soluble K (KHNO3 minus KAL) was there a yield response to K fertilisation. The KAL values declined rapidly and flattened off at a "minimum level" which differed with soil type. This minimum level for KAL is a useful parameter in fertiliser planning, because the grass usually took up the K in excess of the minimum level over two years. The minimum value of KAL was significantly correlated with the content of clay + silt in soil. The decrease in KAL during the growing season was closely correlated to the KAL value in spring minus the minimum value and, therefore, the amount of K supplied to the grass from the KAL fraction can be calculated. Furthermore, the KAL value for the following spring may be estimated. The release from reserve K was partially related to acid soluble K.

Sammendrag

Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.

Sammendrag

I ymse dokument, som til dømes i oppsummeringa av NFR sitt Utmarksprogram og i Stortingsmelding nr. 42 om biologisk mangfald, vert det sagt at det er behov for meir kunnskap om korleis beiting påverkar økonomisk utbytte av husdyrhald i inn- og utmark, og om kva verknader ulik drift har på det biologiske mangfaldet i ymse økosystem. Det vert også understreka at kunnskapen må skaffast ved samarbeid mellom naturfaglege og samfunnsfaglege forskingsmiljø. Dette innlegget er eit samandrag av ei utgreiing gjennomført av Planteforsk, NLH og NILF. I utgreiinga er det gitt eit oversyn over nyleg avslutta og igangverande forsking, og det er sett fram forslag til fire prioriterte forskingstema/skisser.

Sammendrag

Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.

Sammendrag

Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.

Sammendrag

Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar.  Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.